Kirkeparken (Sandefjord)
| Kirkeparken | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Område | Sandefjord | ||
| Opprettet | Ca. 1903 | ||
 Kirkeparken 59°07′58″N 10°13′14″Ø | |||
Kirkeparken er en park som ligger vest for Sandefjord kirke i Sandefjord sentrum, omkranset av Landstads gate i nord, Dronningens gate i vest og Stockfleths gate i syd. Kirkegata går ut i aksen fra kirkens hovedinngang.
Historie og utforming[rediger | rediger kilde]
Sandefjord kirke ble innviet i 1903. Kvartalet mellom Dronningens gate og kirken, som ble parken, er ikke avmerket som park på bykartet med regulering fra 1902, og det er ikke kilder til parkens anlegg.
Tidlig på 1900-tallet hadde parken et vannanlegg med fontene der de diagonale stiene møtes. Det var tatt vekk «forlengst» i 1977.[1] I 1962 vedtok bystyret en omlegging av parken fordi gatene rundt skulle utvides. Det ble samtidig vedtatt å plassere Thaulowfontenen, som var tatt bort fra Chr. Hvidts plass, i Kirkeparken. I 1974 ble en skulptur av en barnegruppe, utført av Ørnulf Bast og bekostet av fabrikkeier Odd Gleditsch, satt opp. Skulpturen hadde stått på Chr. Hvidts plass etter at Thaulowfontenen var tatt bort derfra.[2] Thaulowfontenen fikk samtidig tilbake sin gamle plassering på Chr. Hvidts plass.[3]
En omlegging av parken ble vedtatt tidlig i 1960-årene, men fortsatt i 1969 var det ikke klart når gjennomføringen ville bli prioritert.[4] Første del kom i 1981 med basseng til skulpturgruppen,[5] mens omleggingen av noe av Møllers gate øst for kirken til park, omlegging av stiene, beskjæring av lindetrærne og planting av kirsebærtrær ved bassenget ble utført i 1986.[6] I 1987 ble så Langes gate mellom kirken og parken stengt, og arealet ble park, slik at parken øket fra fire til åtte dekar.[7]
Nord i parken ble det på FN-dagen 24. oktober 2009 avduket et monument gitt av NVIO, Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, for å hedre alle som har mistet livet i FN- og NATO-operasjoner under norsk flagg.[8]
Kirkeparken er i kommunes plandokumenter regnet til murbyen Sandefjord, og dermed blant byens viktige nasjonale og regionale kulturmiljøer.[9]
Kirkeparken ved kirken bygget i 1872[rediger | rediger kilde]
Navnet Kirkeparken ble brukt også om parken rundt den gamle Sandefjord kirke fra 1872 som lå nedenfor Chr. Hvidts plass, også kalt Hvidteparken, men denne parken ble borte ved nyreguleringen etter brannen i 1900.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Parksjef Tor Preede til Sandefjords Blad 23. august 1977.
- ^ Sandefjords Blad 2. juli 1971 og 17. august 1974.
- ^ Tollnes 2010, side 89–90 og Svein Ingebretsen: Heinrich Arnold Thaulow (1808–1894) balneologiens far i Norge. Sandar Historielag, 2021, side 2. Besøkt 16.12.2021.
- ^ Sandefjords Blad, 8. mai 1963 og 16. oktober 1969,
- ^ Sandefjords Blad, 6. august 1981, side 2.
- ^ Sandefjords Blad, 19.september 1986, side 2 og 21. august 1989, side 2.
- ^ Sandefjords Blad, 3. desember 1980, side 18 om planen, 9. juni 1987, side 21 om at stengingen er gjennomført.
- ^ Mintes dem som falt. Falne sjøfolk og veteraner fikk sin hyllest. Sandefjords Blad, 17. mai 2015 og Sandefjords Blad 26. oktober 2009.
- ^ Forslag til strategi og veiledning for fortetting i Sandefjord sentrum og sentrumsnære områder, side 25. Uten år, laget til kommuneplan 2019–31.
- ^ Knut Hougen: Sandefjords historie, bind 2, 1932, side 323. Utgitt av Sandefjord kommune.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tollnes, Roar L.: Byvandring i Sandefjord. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.