Keramikk (antikken)
Keramikk fra antikken henviser til greske svart- og rødfigur dekorerte vaser, og fra romerske terra sigillata[1]. Disse representerer bare et mindre utvalg av den totale mengden og bredden som fantes, og som det i dag finnes rester av fra denne perioden. For mer generelt, se keramikk.
I antikken hadde keramikkproduksjonen stor bredde, og det ble produsert alt fra store lagrings- og transportkrukker (pithos, amfora), kokekar, til vinbeger (kylix, skyfos, kantharos)[2].
Keramikk er gjerne en fellesbetegnelse på en samling av ulike gjenstander laget av brent leire[3]. Det er også den beskrivelsen som gis til leire etter at den har gjennomgått en formingsprosess (vanligvis) og blitt brent ved en minimumstemperatur på 500℃. Keramikk kan sies å være det første syntetiske materialet som ble skapt av mennesker og i sin brente tilstand er det nærmest som stein. Dette er årsaken til at det er funnet keramikk som er flere tusen år gammelt[4].
I arkeologisk sammenheng er det ikke vanlig å finne hele keramikkgjenstander, men det er desto vanligere å finne keramikkskår, og disse utgjør ofte den største funnkategorien ved utgravninger. Selv om noen av disse har ligget begravet i mange hundre år, kan de likevel finnes i svært god tilstand. Det finnes mange typer av keramikk, men primært deles de inn i kategoriene finkeramikk og grovkeramikk, også i arkeologien.
Perioder[rediger | rediger kilde]
Til antikken regnes følgende perioder: Arkaisk tid, ca. 700 f.Kr til slutten av perserkrigen f.Kr., hvor vi finner geometrisk og korintisk keramikk; klassisk tid: Fra slutten av perserkrigen til ca. 300 f.Kr., svart- og rødfigur keramikk; hellenistisk tid: Ca. 300 f.Kr til ca. 30 f.Kr., hellinistisk keramikk; romersk tid: Ca. 30 f.Kr. til ca. 500 e.Kr., primært romersk keramikk i terra sigillata stil.[5]
Finkeramikk[rediger | rediger kilde]
Finkeramikken har svært ren tekstur og har sjelden eller aldri noen inklusjoner (f.eks. mineraler eller organisk materiale), og ofte har gjenstander tynne vegger. Bruksområdene er oftest servering eller personlig bruk[6].
Grovkeramikk[rediger | rediger kilde]
Grovkeramikk har ofte synlige inklusjoner og ble brukt til å lage blant annet transportamfora, pithoi (sg. pithos, store lagringskar), og kokekar[7].
Dekorasjon[rediger | rediger kilde]
Det er den dekorerte finkeramikken som har blitt tillagt størst oppmerksomhet, og som er årsaken til at den oftere settes i kunsthistorisk perspektiv enn i for eksempel historisk eller arkeologisk. Men, det meste av keramikken var enkel, og moderat til lite dekorert, om den var dekorert i det hele tatt. Noe bemalning kan settes i sammenheng med funksjon, for eksempel at en mugge fikk et enkelt lag med maling eller glasur på innsiden for å forhindre lekkasje[8].
Primært skilles det mellom to ulike former for dekorasjon, hvor den ene består av for eksempel innskjæring, stemple, heving eller punktering av overflaten, og den andre er at overflate/innsiden ble bemalt. Disse teknikkene kunne bli benyttet sammen eller separat. En annen form for dekorasjon var å forme selve gjenstanden til en figur, om det var menneske eller dyr[8]. For mer om dekorasjon, se Greske vaser.
Keramikk som arkeologisk materiale[rediger | rediger kilde]
En av de største funnkategoriene innenfor klassisk arkeologi er keramikk, og det er derfor nødvendig å ha gode rutiner for innsamling og behandling, samt utvelgelse av det materialet som skal publisere. På grunn av den store mengden funn er det erken hensiktsmessig eller mulig å publisere alt funnmaterialet. Det lages kataloger av funn, men disse vil ikke inneholde alt av materiale. Ved prosessering av funnmateriale skilles det mellom diagnostisk og ikke-diagnostisk materiale, og dekorert og udekorert for begge disse. Med diagnostisk menes det: Hank, rand og base for en gjenstand, og ikke-diagnostisk er da alt annet, altså skår fra kroppen til en gjenstand. Det siste har ikke nødvendigvis noen dekorasjon heller, og det er ikke uvanlig at skår fra ett kar kan finnes spredt over store områder. Det er ikke en prioritet ved en utgravning å finne flest mulig, eller alle deler til et kar, bare for å sette det sammen.
Det blir ofte laget kataloger over funn som er interessante, og disse publiseres sammen med feltrapporter og forskningsresultater. Det er ikke vanlig å publisere funnstatistikk, men fra en utgravning ved Svartehavet, utført av Danish National Research Foundation's Centre for Black Sea Studies ble en slik statistikk publisert (i BSS Vol. 13). Der kan en lese at den totale funnmengden var på 432 609 enkeltfunn for sektor “NGS” (tabell 1)[9]. Disse funnene stammer fra perioden mellom det sjette århundre f.Kr. til det fjerde århundre e.Kr.
Arkeologiske studier av keramikk (også utenfor den antikke perioden) kan være: klassifisering (kronologi), dekorasjons- og sammensetningsanalyser. Men, det kan også være opprinnelse- og distribusjonsstudier (basert på for eksempel kjemiske og mineralogiske undersøkelser, og teknologisk utvikling, og for eksempel funksjonell analyse[10].
Datering av keramisk materiale[rediger | rediger kilde]
I arkeologien skilles det mellom: relativ datering, basert på gjenstandens plassering enten stratigrafisk, eller i en typologisk sekvens[11]; og absolutt datering, hvor en ved hjelp av for eksempel radiokarbondatering kan tillegge et funns dets estimert alder[12].
Andre relative dateringsmetoder er: seriation (eng.), lingvistisk, dyphavs kjerner og iskjerner og pollendatering. Andre absolutte dateringsmetoder er: kalendere og historiske kronologier, dendrokronologi, genetisk datering, radiokarbondatering inkludert: potassium-argon og uranium-serie datering, thermoluminescenes og optisk luminescense (optically stimulated luminescence), Electron spin resonance (ESR), og rehydroxylation datering.
Klassifiseringsstudier benyttes ofte til å utarbeide en historisk kronologi. Kronologien til gresk keramikk benyttes ikke bare innenfor Hellas, men brukes også for å datere keramikkfunn i andre geografiske områder. Den greske keramikk-kronologien er basert på både relative og absolutte dateringsmetoder, men da radiokarbondatering ble utført førte dette til at den veletablerte kronologien ble utfordet. I dag eksisterer det forskjellige kronologier basert på ulike forskningsresultater, disse kalles lav og høy kronologi[13].
Keramikktyper (i utvalg, fra Sparkes[14])[rediger | rediger kilde]
|
Navn (sg) |
(fl) |
Beskrivelse |
|
Alabastron |
Alabastra |
Liten vase for parfyme eller olje, innholdet hentet ut med pinne. |
|
Amphora |
Amphorae |
Størrelse varierer. To vertikale hanker, bred kropp, smal hals. Noen har bred fot, andre bare en liten tå. Finnes både med og uten lokk, og bel brukt til både flytende og tørre varer. Undervarianter: transport-amphora, hals-amphora, mage-amphora, "bail"-amphora[15]. |
|
Aryballos |
Aryballoi |
liten ballformet beholder, med en eller to hanker, både med og uten fot. Kunne også være formet som hode, dyr eller fugl. Ble brukt av idrettsutøvere, og hang i en snor rundt håndleddet. |
|
Fiske-tallerken |
- |
Tallerken med lav fot, overhengende rand, og liten fordypning i gulvsenteret. Dersom den har dekorasjon er denne vanligvis av fisk. |
|
Hydria |
Hydriai |
Kar for vannhenting fra brønn. Rommelig, oval kropp, to horisontale hanker og en vertikal hank. (Også produsert i bronse, og i både fin- og grovkeramikk. Se Kalpis. |
|
Kalpis |
Kalpides |
Vanlig betegnelse på finkeramikk hydria, enkel kontur fra hals til fot. |
|
Kantharos |
Kantharoi |
Drikkebeger med to vertikale, vanligvis høye svingede hanker. Trolig har formen opprinnelse fra metallbeger av samme type. Denne typen er ofte den som er avbildet i hånden til Dionysos. |
|
Kotyle |
Kotylai |
Brukt som alternativ til skyphos (nedenfor) for å beskrive en dyp kopp med to horisontale hanker. |
|
Krater |
Krateres |
Stor åpen bolle for å blande vin og vann (som var vanlig i antikken [og frem til....]. Undertyper er: søyle-, volute-, calyx-, og klokke-krater[16]. |
|
Kylix |
Kylikes |
Stort vinbeger med grunn bolle, to horisontale hanker og høy stett over foten. Finnes i mange undertyper. |
|
Lagynos |
Lagynoi |
Vinmugge med lav, bulende kropp, flate skuldre, lang hals og lange vertikale hanker. |
|
Pelike |
Pelikai |
Vanlig navn på en type amphora som har vid munn og bredest vidde nederst på kroppen, som gir den en pæreform. |
|
Pithos |
Pithoi |
Stor, tung lagringskar for korn, o.l. Kunne også benyttes til gravlegging. Noen ganger dekorert med relieff. Til mindre utgaver brukes betegnelsen: pitharion, flertall: pitharia. |
|
Psykter |
Psykteres |
Brukt til å betegne en attisk form med bred, hul stett, bulende og sopp-formet kropp og bred munn. Noen ganger også med lokk og hull for snorer. Ble fylt med snø eller kaldt vann og ble plassert i krater fylt med vin. |
|
«Salt Cellar» |
- |
Vanlig betegnelse som viser til en liten åpen bolle. |
|
Skyphos |
Skyphoi |
Dyp kopp med to horisontale hanker ved randen (noen ganger én vertikal og én horisontal hank). Se også Kotyle. |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Darvill, Timothy (2008). Oxford Concise Dictionary of Arcaheology. s. 454.
- ^ Sparkes, Brian A. (1991). Greek Pottery, an Introduction. s. 1.
- ^ Darvill, Timothy (2008). Oxford Concise Dictionary of Arcaheology. s. 83.
- ^ Rice, Prudence M. (1987). Pottery Analysis: a Sourcebook. s. 3.
- ^ Darvill, Timothy (2008). Oxford Concise Dictionary of Arcaheology. s. 24, 96, 389–390.
- ^ Darvill, Timothy (2008). Oxford Concise Dictionary of Arcaheology. s. 158.
- ^ Darvill, Timothy (2008). Oxford Concise Dictionary of Arcaheology. s. 100, 305.
- ^ a b Sparkes, Brian A. (1991). Greek Pottery, an Introduction. s. 93.
- ^ Gavriljuk, Nadežda A. (2010). «Appendix 2. Statistical considerations». The Lower City of Olbia (Sector NGS) in the 6th Century BC to the 4th Century AD, Vols. 1-2 (redigert av: Nina A. Lejpunskaja, Pia Guldager Bilde, Jakob Munk Højte, Valentina V. Krapivina & Sergej D. Kryžickij). Århus University Press. s. 589–590.
- ^ Rice, Prudence M. (1987). Pottery Analysis, a Sourcebook. s. 24–26.
- ^ Darvill, Timothy (2008). Oxford Concise Dictionary of Arcaheology. s. 380.
- ^ Darvill, Timothy (2008). Oxford Concise Dictionary of Arcaheology. s. 2.
- ^ Bietak, Manfred; Höflmayer, Felix (2002). «Introduction: High and Low Chronology». Relative and Absolute Chronology of the Middle Bronze Age: Comments on the Present Stage of Research (redigert av M. Bietak). s. 13–23.
- ^ Sparkes, Brian A. (1991). Greek Pottery, an Introduction. s. 80–87.
- ^ Sparkes, Brian A. (1991). Greek Pottery, an introduction. s. 80.
- ^ Sparkes, Brian A. (1991). Greek Pottery, an Introduction. s. 82.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Kulturhistorisk museums etnografiske samling Arkivert 21. mars 2016 hos Wayback Machine.