Keiser Zhenzong av Song

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Keiser Sòng Zhēnzōng.

Keiser Zhenzong av Song (kinesisk: 宋真宗; hanyu pinyin: Sòng Zhēnzōng; født 23. desember 968, død 23. mars 1022), født Zhào Héng (趙恆), var den tredje keiser av det kinesiske Nordlige Song-dynastiet fra 997 til sin død i 1022.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var den tredje sønnen til den tidligere keiseren, Taizong. Hans tempelnavn Zhēnzōng betyr "sann forfader."

Keiser[rediger | rediger kilde]

Zhēnzōngs styre ble kjennetegnet av en befestning av makten og at dynastiet ble styrket. Landet blomstret, og dets militære makt ble ytterligere styrker. Riktignok kom det også til å bli begynnelsen på en utenrikspolitikk mot Liao-dynastiet (khitanenes rike) i nord, som kom til å ende med ydmykelse. I 1004 førte khitanene krig mot Sòng, og Zhēnzōng i spissen for sònghæren drev dem tilbake. Til tross for suksess i starten inngikk Zhēnzōng i 1005 Shanyuan-traktaten, som førte til over ett hundreår med fred, men til gjengjeld måtte Sòng erkjenne en underlegen stilling i forhold til Liao og måtte betale dem en skatt på 100.000 unser sølv og 20.000 silkeruller. Denne erkjennelsen av underlegenhet kom til å prege Sòngs utenrikspolitikk, mens skattebetalingen brukte mye av rikets ressurser.

Zhēnzōngs grunnla verdens mest berømte keramikkovn i Jingdezhen i 1004, som fortsatte å produsere porselen for hoffets bruk helt fram til Qing-dynastiets fall 900 år senere. Han var også ansvarlig for at 30.000 enheter hurtigvoksende risfrø ble fraktet fra Fujian til den lavere Yangzibassenget i 1011-12, og bidro slik til å styrke jordbruket.

Zhēnzōngs styrket daoismens stilling ved hoffet. Det var under hans styre at de såkalte Himmelske tekster, som hyllet den regjerende Zhào-familien, visstnok ble oppdaget. Dette ble fulgt av keiserlige ofringer på Taishan. Fra 1013 til 1015 utga han offisielle dekreter som deifiserte Jadekeiseren som Himmelens øverste hersker.

Hans mausoleum er i gravkomplekset for det nordlige Song i Gongyi.

En rekke kinesiske gjenstander fra Tang- og Sòng-dynastiene, hvorav noen som har tilhørt Zhēnzōng, ble utgravd og kom siden i besittelsen til Guomindang-huigeneralen Ma Hongkui, som nektet å publisere funnene. Blant disse var et marmorbord fra Tang-dynastiet, gullspiker og metallbånd. Det var ikke før etter Ma hadde dødd at hans kone dro til Republikken KinaTaiwan fra Amerikas forente stater for å gi gjenstandene til president Jiang Jieshi, som ga dem videre til Det nasjonale palassmuseet i Taibei.

Zhēnzōng hadde fem keiserinner og sju konkubiner, to døtre og seks sønner, hvorav den yngste ble keiser Renzong av Song.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jacques Gernet: Die chinesische Welt. Die Geschichte Chinas von den Anfängen bis zur Jetztzeit (= Suhrkamp-Taschenbuch. 1505). 1. Auflage, Nachdruck. Suhrkamp, Frankfurt am Main 1997, ISBN 3-518-38005-2.


Forgjenger:
 Taizong 
宋朝皇帝
Keiser av Kina (Song-dynastiet)

Etterfølger:
 Renzong