Keiser Duzong av Song

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Duzong

Keiser Duzong av Song (født 1240, død 12. august 1274), født Zhao Mengqi, var den 15. keiser av Song-dynastiet, og den sjette for Det sørlige Song. Han regjerte i perioden 1264-1274. Hans personlige navn var Zhao Qi (赵祺)[1][2], og hans posthume navn Duanwen Mingwu Jingxiao Huangdi (端文明武景孝皇帝).

Han var i det vesentlige uinteressert i å regjere, og hengav seg til et overdådig hoffliv. Selv om keiser Duzong teknisk ikke var den siste keiser av Song-dynastiet, var han i alle fall den siste Song-keiser som kunne ha fattet beslutninger som kunne ha vesentlig bremset eller kanske hindret dynastiets fall.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var nevø av sin forgjenger, keiser Lizong, som døde barnløs.

Keiser[rediger | rediger kilde]

Han ble keiser rett etter at onkelen døde.[3] Under hans regime gjorde mongolene stadig oftere innfall i hans rike.

Duzong overloot i stor grad regjeringsgeskjeftene til sin kansler, Jia Sidao. Denne forsøkte å sikre at den sivile ledelse hadde forrang overfor de militære stridskrefter, og gjennomførte gjentatte ganger økonomiske undersøkelser av hærførernes utgifter. Dette satte hærførernes lojalitet overfor keiserhuset på harde prøver.

Keiseren på sin side hangav seg de alkoholiske drigger og til omgang med kvinner, og levde i overdådighet. Til å begynne med sa han til sine embedsmenn at de skulle være frimodige og fortrelle ham åpent om rikets problemer, men det viste seg å være uten oppriktighet. SSnart neglisjerte han helt sine plikter. Ennvidere hadde han en meget stor seksuell appetitt. Under Song-lovene skulle enhver kvinne som hadde seksuelle relasjoner med keiseren møte frem og hilse ham med respekt hver morgen. På ett tidspunkt var det så mange som 30 kvinner som slik møtte frem i dette øyemed om morgenen.

Da krigen mot mongolene flammet opp igjen i 1268, overgav mange Song-kommandanter seg uten kam til mongolene. Keiser Duzong døde et drøyt år etter et avgjørende nederlag mot mongolene da de i 1273 erobret rikets viktigste befestning, Xiangyang, etter en seks år lang beleiring.[4]

Etter keiser Duzongs død ble han etterfulgt av sin fire år gamle adoptivsønn keiser Gongzong; til å begynne med var hans styre under regentskapet til hans bestemor storenkekeiserinne Xie og hans mor enkekeiserinne Quan.

Keiser Duzong ble begravet i Seks-Song-mausoleet sørøst for Shaoxing i Zhejiang.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «南宋皇帝,南宋皇帝列表,南宋历代皇帝资料介绍». 古典文学网 (kinesisk). Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 5. desember 2015. 
  2. ^ Imperial China 900-1800 (engelsk). Harvard University Press. 2003. s. 309. ISBN 0674012127. 
  3. ^ Imperial China 900-1800 (engelsk). Harvard University Press. 2003. s. 310. ISBN 0674012127. 
  4. ^ Imperial China 900-1800 (engelsk). Harvard University Press. 2003. s. 460-465. ISBN 0674012127. 
  5. ^ «Six Song-Dynasty Mausoleums». Shaoxing Government (engelsk). Arkivert fra originalen 2015-12-10. Besøkt 7. desember 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Lizong 
Keiser av Kina (Song-dynastiet)
Etterfølger:
 Gong