Beleiringen av Xiangyang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Xiāngfán Zhàn
襄樊之戰
Konflikt: Mongolinvasjonen av Song-dynastiet
Dato 1267-1273
Sted Xiangyang og Fancheng, i dag i Xiangfan, Hubei
Resultat Avgjørende seier til Yuán-dynastiet.
Stridende parter
Det sørlige Sòng-dynastiet Yuán-dynastiet[1]
Kommandanter og ledere
Lü Wenhuan
Li Tingzhi
Aju
Liu Zheng
Arikhgiya
Shi Tianzhe
Guo Kan
Styrker
~8000+ regulære soldater
~200.000 innbyggere i Xiāngyáng
~80.000 mongoler
~20.000+ kinesere
~5000 skip
~100+ blider
~20+ vektstang-blider
Tap
Høyt Høyt
Location of Xiangfan Prefecture within Hubei (China).png
Tegning av en blide.

Beleiringen av Xiangyáng og Fancheng (tradisjonell kinesisk: 襄樊之戰; forenklet kinesisk: 襄樊之战; hanyu pinyin: Xiāngfán Zhàn), også kalt slaget om Xiangyang (襄陽之戰; 襄阳之战; Xiāngyáng Zhàn) var en seks år lang beleiring utkjempet mellom det mongolske Yuán-dynastiet og det kinesiske Song-dynastiet fra 1267 til 14. mars 1273.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mongolenes erobring av det sørlige Song-dynastiet hadde begynt allerede i 1235, og i løpet av de neste tredve årene hadde Song-styrkene klart å motstå flere av Mongolrikets store offensiver og flere ganger gått til motangrep mot dem, uten at de klarte å gjenerobre noen områder. I 1259 hadde også khaganen Möngke Khan dødd under sitt felttog i Sichuan.

Det var først etter seieren i beleiringen av Xiangyang og Fancheng at mongolske styrker var i stand til å trenge inn i det sørlige Songs kjerneområde. Xiangyangs strategiske betydning lå i at byen var plassert slik at den dominerte Hanjiang. Da Yuan-styrkene hadde okkupert byen, kunne de dermed reise med skip langs Hanjiang ned til Yangzijiang. Dermed var ikke Song-dynastiet lengre beskyttet av naturlige barrierer etter slaget om Xiangyang, og etter et par år med militær motstand kollapset dynastiet, og dermed var dette slaget avgjørende. Det endelige slaget utkjempet mellom Sòng-lojalister og Yuan-styrker var slaget ved Yamen i 1279, hvor den siste Song-keiseren døde.

Selve slaget[rediger | rediger kilde]

Slaget besto av både trefninger, landangrep og beleiringen av byene Xiangyang og Fancheng i dagens Hubei, foruten blokaden av byene langs Hanjiang. De tradisjonelle mongolske kavaleriangrepene var vanskelige å gjennomføre i det skogkledde terrenget med mange militære utposter i det sørlige Song. Kinesiske ildlanser og kanoner ble brukt av mongolene i deres seierrike beleiring av Fancheng etter at de hadde inntatt utpostene til de kinesiske styrkene fra Sichuan og Yuezhou, som klarte å bryte beleiringen, men som likevel ble beseiret.

Særlig avgjørende ble bruken av vektstang-blidene, siden denne ikke var kjent i Kina før mongolene, som ble designet av to persiske muslimer kalt ʻAlāʼ ad-Dīn og Ismāʿil (navnene og opphavsstedene til disse varierer i kildene). Det sørlige Song-styrkenes kommandant Lü Wenhuan overga seg endelig til mongolenes khagan Khubilai Khan i 1273.

Marco Polo[rediger | rediger kilde]

Marco Polo hevdet i sin bok Il Milione at han og hans far Niccolò og onkel Maffeo medvirket til den mongolske seieren i slaget om «Saianfu» ved å introdusere keiseren til europeere med kjennskap til beleiringsmaskiner, men slaget hadde vært over i to år da han kom til Kina. Marco Polo framstiller det feilaktig som slutten, heller enn begynnelsen, på Yuán-dynastiets endelige erobring av Sòng-riket.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Offisielt grunnlagt under dette navnet i 1271, men allerede før det et uavhengig khanat innenfor Mongolriket.