Capotain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nederlenderen Anna Boudaen Courten iført høy capotain-hatt, malt av Salomon Mesdach 1619. Kvinner bar ofte hattene over en kveif, en hetteformet kyse.
To unge overklassepar fra Nederland ca. 1615 der mennene har capotain-hatter. Ellers er alle ikledd overdådige, stoffrike drakter med kniplingskrager i samtidens barokke klesmote.
Engelske «pilegrimer» i USA på 1600-tallet iført puritanerdrakt med bredbremmede capotainer eller «pilegrimhatter». Tegning fra slutten av 1800-tallet.

Capotain, capatain og copotain er de engelske betegnelsene på en type høye filthatter som ble båret av kvinner og menn i England og Nordvest-Europa fra 1590-tallet til 1650-tallet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

De store filthattene i europeisk mote på 1500- og 1600-tallet har bakgrunn i særlig spanske hattetyper, det vil si tidlige sombreroer med vide hattebremmer som gav skygge for sollyset. Dette gjelder også capotain-hattene. Disse var som regel svarte og hadde høy, lett konisk pull og smal, rund brem. Betegnelsen brukes også om tilsvarende hatter med videre bremmer omtrent som høye kavalerhatter. Tidlige varianter hadde gjerne avrundet topp, siden flat. Capotain-hattene kunne også være utstyrt med sløyfer, fjær, hattebånd og spenner. Kvinner bar ofte hattene over en kveif eller hetteformet kyse.

Capotain-hatter blir særlig forbundet med puritanerdrakten i England i årene forut for den engelske borgerkrigen og under Det engelske samveldet (1649-1653, og 1659-1660). Puritanerdrakten hadde forbilder i nederlandsk barokkmote og var den klesdrakten som Oliver Cromwells engelske puritanerne bar da de reiste over til Amerika med «Mayflower» i 1621. Disse utvandrende, engelske separatistene blir gjerne kalt pilgrims på amerikansk, og capotain derfor tilsvarende for pilgrim hat. Denne moten levde videre blant de europeiske nybyggerne i Amerika til inn på 1700-tallet.

Ulike modeller av 1600-tallets høye filthatter med breie bremmer kan for øvrig være historiske forgjengere til flosshattene som erstattet de populære trekanthattene fra omkring 1800. Flosshattenes opprinnelse er uklar, men hattetypen kan ha oppstått som en slags moderne relansering av de høye, stive filthattene som var blitt «forvist» til Amerika sammen med puritanere og kvekere på 1600-tallet, men som kom tilbake til Europa i videreutviklede varianter i revolusjonstida.[1] Flosshatten, med mindre formvariasjoner, ble standard hodeplagg for alle velkledde herrer til inn på 1900-tallet, sammen med mykere filthatter til hverdagsligere bruk.

Heksehatt[rediger | rediger kilde]

Noen mener at de spisse «heksehattene» med vid brem i vestlig populærkultur har opphav i den historiske capotain-moten. Etter denne teorien skal slike heksehatter ha fått sin utforming som en følge av seinere tiders frie tolkning av blant annet klesdrakten under hekseprosessene i Salem i Massachusetts i USA på 1690-tallet, der puritanerdrakten fortsatt var vanlig. De høye heksehattene kan imidlertid også være dannet på grunnlag av ulike typer spisse jødehatter og koniske «trollmannhatter» uten brem fra antikk mytologi og middelalderen, en tid da kirken dessuten kunne tolke spisse hodeplagg som symbol for «djevelhorn». Heksehattene kan også ha bakgrunn i Welsh hat, sylindriske flosshatter som inngår i den tradisjonelle folkedrakten for kvinner i Wales.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]