Margit Ravn
| Margit Ravn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. mai 1885 Ålesund | ||
| Død | 13. des. 1960 (75 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Barn | Thorvald Lembach Ravn | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Margit Ravn (født Jøraandstad den 1. mai 1885, død den 13. desember 1960) var en norsk forfatter. Hun skrev bøker for unge piker og kvinner, en sjanger som gjerne omtales som ungpikeromaner. Bøkene hennes har en tidstypisk humoristisk tone, og kan påminne om bøkene til hennes samtidige kolleger Sigrid Boo, Lillemor von Hanno og Signe Pedersen. Da Som alle de andre ble utgitt i 1928 skrev Barbra Ring (med hvem hun var beslektet gjennom sitt ekteskap) i Nationen om boken hovedperson: «Det er en vilje, en karakter hos denne unge forvente dame som er verdifull. Ta og les denne lille morskapslitteraturen, dere, som klager over "ungdommen nu".» Anmelderen Ranka Samuelsen skrev om Vi yrkespiker i 1934: «Margit Ravn (---) skriver utmerket og tegner miljø og skikkelser levende og raskt, uten sidespring eller unødige detaljer.»[1] Da Min søster og din søster ble utgitt i 1936, skrev kritikeren K.J. i Tønsbergs Blad: «Fru Ravn har også iår det samme lette sprog, den muntlige, muntre stil som alltid preger hennes bøker, og som også bidrar til at de er så populære. "Min søster og din søster" vil sikkert være en kjærkommen julegave for unge piker i backfischalderen.»
Før debutboken utkom hadde hun skrevet en rekke noveller. Hun ble tidlig enke og hadde seks barn å forsørge, så samtidig som hun arbeidet fulltid på kontor skrev hun romaner på kveldstid. Hun flyttet til Oslo på 1920-tallet da hennes bror hjalp henne med å få en stilling i DnC.
I 1947 var Margit Ravn en av stifterne av Ungdomslitteraturens forfatterlag (ULF).[2]
Unger forfatterstreiken utga hun bøker under pseudonymene Kate Krone, Ragnhild Berg og Maks. Mange av bøkene hennes var illustrert av sønnen Thorvald Lembach Ravn. Flere av bøkene ble oversatt til andre språk, og samtlige av hennes romaner er oversatt til islandsk. Flere av bøkene hennes var bestselgere og solgte over 5.000 eksemplarer allerede i utgivelsesåret, I skyggen av Eva solgte i 7.000 eksemplarer bare i 1940.
Hennes far var bokholder og handelsmann i Ålesund, og det var der hun vokste opp. Hun var gift med kjøpmann og vinhandler Johan Daniel Ravn (f. 1884 i Vanylven, d. 1918, Åheim). En av deres sønner ble drept i tjeneste for Norge under andre verdenskrig.[3] Hennes nevø var skuespilleren Steinar Jøraandstad.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Sorenskriverens tvillinger, omslag av Gerhard Gjerding[4], 1927
- Som alle de andre, omslag av Trygve M. Davidsen, 1928
- De tre Synnøver, 1929
- Under sommerens sol, omslag av Harald Damsleth 1930
- På avbetaling, 1931
- Berits hybelår, omslag av Harald Damsleth 1932
- Hun som reiste, 1933
- Vi yrkespiker, omslag av William Lunden, 1934[5]
- Den skjønne drømmen, 1935[6]
- Min søster og din søster, 1936
- Sånn omtrent.., omslag av Thorvald Lembach Ravn, 1937
- Kitty K's 16 000, 1938
- Åse flytter til Vestkanten, 1939
- I skyggen av Eva, 1940
- I «Bjørnehiet» av Kate Krone, omslag av Thorvald Lembach Ravn, 1941
- Takk for du kom, Lisbeth, 1942
- Titt-opp, av Ragnhild Berg, 1943
- Se opp for Anne Christine, av Ragnhild Berg, 1945
- Bestem deg – unge dame, 1947
- En av de mange, 1947
- Oppstyr i Vikane, Prysers forlag, omslag av Thorvald Lembach Ravn, 1948[7]
- Hva sa Petter!, 1949
- Bjørg bryter ut, 1950
- Og så var det Lillemor, omslag av Thorvald Lembach Ravn, 1951
- Ikke både og – , 1952
I svensk oversettelse (ikke uttømmende liste)[rediger | rediger kilde]
- Vi yrkesflickor, 1936
- När var tar sin, 1943
I finsk oversettelse[rediger | rediger kilde]
Kilde: [8]
- Niinkuin kaikki muutkin, overs. Alli Saarimaa (1933, ny utgave 1941 og 1959)
- Me virkatytöt, (Otava forlag, 1939)[9]
- Serkukset, overs. Toini Jännes. WSOY, 1935, ny utgave 1936 og 1951
- Tyttö, joka lähti tiehensä, overs. Aune Suomalainen. WSOY, 1938, ny utgave 1960
- Kihlat ja arvopaperit, overs. Laila Järvinen. WSOY, 1939, ny utgave 1959)[10]
- Mainostyttö, övers. Else Parviainen. Otava, 1942
- Kiitos että tulit Lisbeth. overs. Sirkka Nuormaa. WSOY, 1943
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Samuelsen, Ranka (1982). «"Ungpikebøker" - anmeldelse i Adresseavisa 21-12-1934». Gjennom kvinneøyne : norske kvinners litteraturkritikk og reaksjon på litteratur 1930-1980. Tromsø: Universitetsforlaget. s. 30. ISBN 8200057879.
- ^ http://www.nbuforfattere.no/pub/nbu/aktuelt/?aid=1057[død lenke]
- ^ «Johan Daniel Stub Ravn (1916-1940) - Find A Grave...». www.findagrave.com. Besøkt 7. juni 2018.
- ^ Ravn, Margit (1927). Sorenskriverens tvillinger. Oslo.
- ^ Ravn, Margit (1934). Vi yrkespiker. Aschehoug.
- ^ Ravn, Margit (1935). Den skjønne drømmen. Aschehoug.
- ^ Ravn, Margit (1948). Oppstyr i Vikane. Pryser.
- ^ «Fennica Databas». Arkivert fra originalen 1. juni 2019. Besøkt 12. oktober 2018.
- ^ Boken "Me virkatytöt" er 23.08.2009 omtalt og avfotografert på bloggen http://iloineninkvisitio.wordpress.com/
- ^ Kilde: http://www.antikvariaatti.net/ besøkt 17.04.2012