Karsten Hoydal
| Karsten Hoydal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mars 1912[1] Hoydalar | ||
| Død | 4. apr. 1990[1] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, skribent, politiker, lyriker, agronom |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det Biovidenskabelige Fakultet for Fødevarer, Veterinærmedicin og Naturressourcer |
||
| Barn | Gunnar Hoydal, Annika Hoydal, Kjartan Hoydal |
||
| Parti | Tjóðveldi |
||
| Nasjonalitet | Færøyene |
||
| Medlem av | Føroya Fróðskaparfelag |
||
Karsten Hoydal (1912–1990) var en færøysk skjønnlitterær forfatter, politiker og landbruks- og fiskerirådgiver.
Han vokste opp like ved et tuberkulosesanatorium i Hoyvík ved Tórshavn, der faren var inspektør. Han studerte agronomi og fiskeribiologi i Danmark og tok det som tilsvarer doktorgraden. Han kom tilbake til Færøyene i 1946 og ble sjef for en konserveringsfabrikk i Klaksvík. Fra 1950 til 1970 var han forstander ved fiskeindustriens forskningslaboratorium i Tórshavn. Han hadde permisjon for å arbeide som teknisk rådgiver for FNs organisasjon for ernæring og landbruk i Ecuador fra 1954 til 1957 og mens han var politiker.[2][3][4]
Han var industri- og landbruksminister i «selvstyreregjeringen» fra 1963 til 1967 og medlem av Lagtinget for Suðurstreymoy fra 1966 til 1970, som representant for Tjóðveldisflokkurin.[2][4]
Hoydal var forfatter, oversetter og litteraturkritiker. Han fikk publisert sitt første dikt i 1932 i litteraturtidsskriftet Varðin, der han senere ble redaktør. Han belyste emner som naturen, levekår, barns natur, krig og opprustning, men motivene var ofte hverdagslige.[2][3] Noen av hans noveller og dikt og en barnebok er også oversatt til norsk.
Han mottok M.A. Jacobsens Heiðursløn for skjønnlitteratur i 1961 og for annet kulturelt verk i 1988.[2]
Han var formann i Rithøvundafelag Føroya fra 1976 til 1980.[2]
Han var gift med danske Marie Louise Falk-Rønne. De fikk fire barn, Gunnar, Kjartan, Annika og Egil, hvorav flere har deltatt i Færøyenes offentlige og kulturelle liv. Sønnesønnen Høgni Hoydal er politiker.[5]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1946 – Myrkrið reyða
- 1951 – Syngjandi grót
- 1960 – Vatnið og ljósið
- 1971 – Leikapettið, noveller
- 1972 – Teinur og tal
- 1979 – Frændarøddir, oversatt
- 1980 – Heðin, Marjun og tjøldrini, barnebok
- 1986 – Suð í grasi, oversatt
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Dahl, Árni m.fl. «Karsten Hoydal (1912–1990)». snar.fo. Besøkt 3. mars 2022.
- ^ a b Orgland, Ivar (1993). «Hoydal, Karsten». I Kortner, Olaf, Munthe, Preben og Tveterås, Egil. Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 7 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 67. ISBN 82-573-0582-0.
- ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 289. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ Hermansson, Nanna (30. april 2021). «Gunnar Hoydal – Nordenvän, författare och arkitekt» (svensk). Samfundet Sverige-Färöarna. Besøkt 3. mars 2022.
Karsten Hoydal (1963–1967) · Jacob Lindenskov (1968–1979) · Vilhelm Johannesen (1979–1981) · Vilhelm Johannesen (1985–1989) · Olaf Olsen (1989–1991) · Thomas Arabo (1991–1994) · Óli Jacobsen (1994–1995) · Axel Nolsøe (1995–1996) · Ivan Johannesen (1996–1998) · Finnbogi Arge (1998–2000) · Bjarni Djurholm (2000–2008) · Bjørt Samuelsen (2008) · Johan Dahl (2008–2015) · Poul Michelsen (2015–2019) · Helgi Abrahamsen (2019–2021) · Magnus Rasmussen (2021–) |  | |