Karsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For den polske landsbyen, se Karsk (Polen)
Kopp med kaffe.
Hjemmebrentsapparat i Russland.

Karsk (av adjektivet «karsk», fra norrønt karskr, «sunn og sprek»)[1], også kalt kaffekarsk, knikt, kaffeknikt, kaffedoktor med mer, er en drikk laget av brennevin (vanligvis hjemmebrent) og kaffe.[2] I Norge skal karsk for alvor ha fått fotfeste i bygdene på slutten av 1800-tallet.[3]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Norge er karsk mest utbredt i Trøndelag, Mjøstraktene og nordover. Karsk kalles kaffedoktor i store deler av landet; i Mjøstraktene er knikt den vanlige betegnelsen. I Nord-Norge finnes også navnet rotar, men dette betegner som regel karsk med tilsatt sukker. Karsk er mest populært på bygdene, men drikkes også av byfolk. Karsk drikkes også i Sverige, hvor den kalles kask, kaffekask eller kaffegök. Karsk skal ha vært en særdeles populær drikk i Bohuslän midt på 1800-tallet, da under navnet uddevallare, etter Uddevalla.[4] I sørøstlige områder av Finland kjennes drikken som kaffeplörö eller kaffeblörö. I Danmark kalles den kaffepunch.[5]

I engelsktalende land vil lignende drikker, vanligvis med vodka, ofte omtales som Russian coffeerussisk kaffe»).

Oppskrift[rediger | rediger kilde]

Blandingsforholdet varierer i forhold til styrken på spriten man har valgt og personlige preferanser for smak. Bruker man hjemmebrent sprit med opptil 96 volumprosent, pleier man å være mer raus på kaffen enn på spriten. Med vanlig «polsprit» på 60 volumprosent hender det seg at man blander opptil halvt om halvt. Kaffe som brukes til karsk er oftere svakere enn vanlig kaffe, og på bygdefester i Trøndelag har det vært vanlig å servere halve kopper med «tynnkaffe».

Myter[rediger | rediger kilde]

En tradisjonell «oppskrift» er å legge en mynt i bunnen av koppen, helle på kaffe til den blir skjult, og blande med sprit til den kommer til syne igjen. Dette viser seg imidlertid å være en skrøne, siden mynten ikke vil komme til syne igjen. Kaffens farge vil knapt forandre seg med minkende konsentrasjon, og avstanden mellom drikkens overflate og mynten blir større, og av den grunn vil mindre lys slippe til bunnen av koppen.

Tilsvarende sies det at i Klæbu i Sør-Trøndelag skulle en legge femtiøringen i bunnen av kaffekoppen og fylle på kaffe til den fløt opp, sånn kunne man vite at kaffen var sterk nok. Deretter var det bare å spe på med sprit til den gikk i oppløsning.

Karsksal[rediger | rediger kilde]

Avledet av drikkens navn fikk man etterhvert såkalte karsksaler i mange grende- og samfunnshus. Karsksalen lå ofte nær kjøkkenet og ble et samlingssted for de som ikke primært ønsket å delta i dansen. I karsksalen ble det, som navnet tilsier, i første rekke drukket karsk, men andre steder i landet var betegnelsen en annen. Under religiøse og mer edruelige møter ble samme sted på trøndersk omtalt som litjsalen («lillesalen»). Også fra GranHadeland kjenner man begrepet veslesalen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «karsk». Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Universitetet i Bergen og Språkrådet. Besøkt 5. januar 2018. 
  2. ^ Weihe, Hans-Jørgen Wallin (1999). Rusmidler og språk : en oppslagsbok. Oslo: Universitetsforlaget. s. 138. ISBN 82-00-45236-0. 
  3. ^ Riddervold, Astri (1997). Drikkeskikker. Oslo: Teknologisk Forlag. s. 73. ISBN 82-512-0452-6. 
  4. ^ Berg, Per Gustaf, red. (1851). Svenskt konversationslexikon (svensk). 4. Stockholm. s. 145. 
  5. ^ «Den danske ordbog». Besøkt 26. august 2015.