Karolinsk tid

Gustaf Cederströms nasjonalmaleri «Karl XIIs likferd» fra 1884 viser den svenske krigerkongen Karl den tolvte som fraktes av sine soldater, karolinerne, fra Halden til Uddevall etter å ha blitt drept av nordmennene i 1718.

Malingsbo herregård i Dalarna i Sverige er fra 1740-tallet. Bygningen har valmtak og stram fasade med stolper i karolinsk stil.

Karolinsk tid er betegnelse på perioden fra 1654 til 1718 i svensk historie, det vil si da kongene Karl den tiende Gustav, Karl den ellevte og Karl den tolvte regjerte i Sverige. Karolinsk stil er betegnelsen på en svensk stil innen arkitektur, interiør og maleri i den karolinske tida. Epoken falt sammen med høy- og seinbarokken.

Karolinska förbundet er en svensk forening som ble stiftet 1910 for å forske på og opplyse om den karolinske tida i Sveriges historie.

Liknende ord

Ordet karolinsk er dannet av den latiniserte versjonen Carlous av mannsnavnet «Karl».

Karolin (i flertall karoliner, på svensk karoliner og engelsk caroleans) eller karoliner brukes om svenskekongen Karl den tolvtes soldater. Karolin kan også være en liten vannbakkels fylt med mos og en eldre tysk og svensk og tysk gullmynt (også skrevet Karlin og Carolin). Carolin er et slektsnavn som stammer fra de karolinske soldatene. Karolinska Institutet er et svensk medisinsk universitet som ble grunnlagt i 1810 under navnet Kongl. Carolinska medico-chirurgiska institutet.

Ordene karolinsk og karoliner må ikke forveksles med karolingisk og karolingerne, et herskerdynasti i Det frankiske riket fra 751 til 987, oppkalt etter Karl Martell (på latin Carolus Martellus) og med Karl den store (Carolus Magnus) som fremste representant. En kan også blande ordene med øygruppa Karolinene i Stillehavet.

Se også

• Karolinerne, Karl den tolvtes soldater
• Karl X Gustav av Sverige, svensk konge 1654–1660
• Karl XI av Sverige, svensk konge 1660–1697
• Karl XII av Sverige, svensk konge 1697–1718
• Stormaktstiden, perioden 1611–1718 i svensk historie da Sverige erobret landområder og hadde en stormaktsstilling i Europa

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata