Kannelyre
.JPG)
Kannelyre (fra fransk cannelure; av latin canna, «rør»)[1]refererer i arkitektur til langsgående furer, riller eller rifle på en søyle, stolpe, bjelke eller list. Kannelyrer opptrer ofte på søyler, pilastre[2] eller på innramminger rundt dører eller vindusåpninger. Man sier da at overflaten er kannelert.[1]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Kannelyre er kommet til norsk fra fransk cannelure, av italiensk cannelltura, avledet av latinske canna, «siv», «rør». Det har samme opprinnelse til kryddernavnet kanel.[3] Kannelyre går igjen i de fleste europeiske språk, som de nordiske, men også tysk kannelierung, fransk cannelure; italiensk scanalatura, og spansk acanaladura. Unntaket er engelsk hvor det heter fluting. Årsaken til unntaket er noe usikkert, men det er avledet fra flute, «fløyte». Den arkitektoniske betydningen «furer i en søyle» er dokumentert fra 1650-tallet og synes grunnet i furenes likhet med en lang og smal fløyte eller innsiden av en fløyte splittet ned på langs.[4][5]
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Kannelyre i arkitektur og dekorativ kunst består av grunne riller som løper langs en overflate. Begrepet refererer vanligvis til de buede sporene (rillene) som løper vertikalt på en søyleaksel eller en pilaster, men er ikke begrenset til disse to bruksområdene. Hvis uthulingen av materiale møtes i en spiss, kalles punktet (skarp rygg) en arris.[6]
Spesielt i steinarkitektur skiller kannelyre søylene og pilastrene visuelt fra vanlige murvegger bak.[7] Kannelyre fremmer et spill av lys på en søyle som hjelper den til å framtre som mer perfekt rund enn en jevn søyle. Som et sterkt vertikalt element har det også den visuelle effekten å minimere eventuelle horisontale skjøter.[8] Greske arkitekter så på rytme som et viktig element i utformingen. Som sådan ble kannelyre ofte brukt på bygninger og templer for å øke følelsen av rytme. Det kan også være innlemmet i søyler for å få dem til å se tynnere, lettere og mer elegante ut. De fleste, om enn ikke alle, greske og romerske søyler i antikken hadde kannelyre.[9]
Det er en generell enighet om at kannelyre først ble brukt på søyler av tre ettersom før søyler ble reist i stein, ble tømmerstokker benyttet. Med en buet teksel eller skarvøks ble det hogd inn konkave riller på søyler laget av trestammer.[7] Konvekse kannelyre var sannsynligvis ment å imitere planteformer.[8] Minoisk og mykensk arkitektur brukte begge, men gresk og romersk arkitektur brukte den konkave stilen nesten utelukkende.[7]
Kannelyre var veldig vanlig i formell gresk arkitektur i antikken, og obligatorisk i den greske dorisk søyleorden. Det var valgfritt for de joniske og korintiske ordenene. Doriske søyler har som regel 20 ganske grunne kannelyrer uten mellomrom, mens joniske og korintiske har dypere kannelyrer og en smal rand mellom uthulingene. I romersk arkitektur ble det brukt en god del mindre, og forsvant effektivt i europeisk arkitektur i middelalderen. Det ble gjenopplivet i renessansearkitekturen, uten å bli vanlig, men i klassisistisk arkitektur ble det igjen svært vanlig i større bygninger.
Kannelyrer er et ofte brukt dekorativt element i antikkens arkitektur. Doriske søyler har som regel 20 ganske grunne kannelyrer uten mellomrom, mens joniske og korintiske søyler har dypere kannelyrer og en smal rand mellom uthulingene.
- Greske søyler
-
Dorisk søyle ved tempelet Hefaisteion i Athen -
Jonisk søyle ved Akropolis i Athen -
Basen på en dorisk søyle, Parthenon, omfavnet av geografen Frank G. Carpenter -
Toppen av jonisk søyle, nordportalen av Erekhtheion i Athen -
Jonisk søylebase, Erekhtheion, Athen
.jpg)
Annen bruk[rediger | rediger kilde]
Norske trelastforretninger har som oftest en eller flere trelister med kannelyrer i sitt sortiment under navnet «hoppskilist» (henspiller på de tilsvarende riflene som finnes under ski laget for skihopping).[10]
Utfresing av slike rifler kan også ha et funksjonelt formål. For eksempel har innsiden av løp i skytevåpen ofte en spiralformet rifling som gir prosjektilet rotasjon før det forlater munningen, og dermed øker prosjektilets retningsstabilitet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «kannelyre», «kannelere», NAOB
- ^ Broby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 101. Sitat: «kannelure (-lyre) (af gr. kanna, rør) lodret rille på søjle eller pilaster.»
- ^ Caprona, Yann de ( 2013): Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag, s. 572
- ^ «flute (n.)», Online Etymology Dictionary. Sitat: «The architectural sense of "furrow in a pillar" (1650s) is from fancied resemblance to the inside of a flute split down the middle»
- ^ Ayto, John (1990): Dictionary of Word Origins, Bloomsbury Reference; s. 232. Sitat: «The sense ’groove’ developed in English in the 17th century, from a comparison with the long thin shap of the instrument.»
- ^ Sturgis, Russell (1901): A Dictionary of Architecture and Building, bind I. Macmillan; s. 156.
- ^ a b c Lawrence, A.W. (1957): Greek Architecture, Penguin, Pelican history of art, s. 101
- ^ a b Jones, Mark Wilson (2014): Origins of Classical Architecture: Temples, Orders and Gifts to the Gods in Ancient Greece. Yale University Press
- ^ Carr, K.E. (2017): «What is a fluted column?», Quatr.us Study Guides
- ^ Eksempel: «Profilert karmlist», Optimera.no; «Hoppskilist 21x95 karmlist malt», Bygg og Hage AS
