Kane (drikkekar)
Kane er brukt som betegnelse på et båtformet drikkekar med to hanker. Hankene er gjerne symetriske og kan være formet som dragehoder. Det forekommer også kaner der den ene hanken er formet som et hode og den andre som hale. Det kan være vanskelig å skille kaner fra kjenger og ølfugler, men disse har gjerne rundere eller mer oval korpus. Eldre kaner er skåret i tre, men i nyere tid er det også produsert kaner i keramikk.
I Norge ser det ut til at bruk av kaner på 1700- og 1800-tallet har vært avgrenset til Østlandet, særlig Telemark, men de har nok hatt en bredere utbredelse tidligere. I middelalderen har skipsformede bordkar vært brukt i store deler av Europa. Betegnelsen kane svaret til mellomhøytysk Kahn og hollandsk kaan som begge betyr båt.[2] På engelsk og fransk ble de kalt nef som er avledet av det latinske navis. På tysk kalles de Schiffchen eller Nachen. Disse har vært brukt til forskjellige formål som drikkekar, vinbeholdere, matkar og lysholdere, og de minste har vært brukt til salt eller krydder. Av franske dikt fremgår det at slike kar har vært brukt som drikkekar på 1200-tallet. Båtformede drikkekar nevnes også i skriftlige, europeiske kilder på 1100-tallet, og disse var ofte forsynt med hjul.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gjærder, Per (1975): Norsk drikkekar av tre. Bergen – Oslo – Tromsø
- Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bd 3, (1958), Oslo.
- Visted, Kristoffer og Stigum, Hilmar, (1951): Vår gamle bondekultur. Oslo.
- Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for drikkestell, med tegninger av Torill Sand. Oslo[død lenke]