Kalvehøgde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kalvehøgde
Kalvehogde.jpg
Kalvehøgde, september 2005
Høyde2 207,5 moh.[1]
Primærfaktor517,5 meter[1]
Sekundærfaktor3,31 km[2][a]
LandNorge
FylkeOppland
Kommune(r)Vang, Vågå
OmrådeJotunheimen
Førstebestigning1820 (Balthazar Mathias Keilhau, Peter Christian Bianco Boeck)

Kalvehøgde er et 10 kilometer langt fjellmassiv i Vang og Vågå kommune i Oppland, i den sørligste delen av Jotunheimen. Fjellet er det høyeste i Vang kommune. Den nordlige delen av massivet ligger i Jotunheimen nasjonalpark. Massivet stiger slakt opp fra innsjøen Bygdin, og ender i en veldig bratt vegg i nord. Veggen er mellom 500 og 700 meter høy. På nordsiden av massivet er det flere isbreer med Leirungsbreen som den største. På sørsiden er det to mindre breer, Kalveholobreen. Alle breene er i tilbakegang de siste årene.

Det østlige Kalvehøgde og vestveggen sett fra Mugna.

Massivet består av ti topper på over 2000 meter, men den nordvestligste (i forgrunnen på bilde til høyre) og de to østligste (ikke synlige) blir normalt reknet som selvstendige fjell. Primærfaktoren til de fleste av desse toppene er mindre enn 100 m og det meste av massivet er en vid rygg eller et platå som er populært blant skigåere. Store Kalvehøgde er det høyeste og mest markante av disse med ei høyde på 2208 moh og en primærfaktor på 518 meter. Østre Kalvehøgde er det eneste andre av toppene med en primærfaktor over 50 meter. Det har ei høyde på 2178 meter over havet.

Fjellet ligger nær fylkesvei 51 og det er noe av årsaken til at fjellet er av de mest besøkte i Jotunheimen.

De forskjellige toppene har forskjellige navn. Munken er det nordøstlige platået, Mugna er de to sentrale toppene, Kalvehøgde er de tre vestlige toppene og Nordre Kalveholotind er den sørvestlige toppen. Sistnevnte er den eneste toppen har en markant bratt vei på sørsiden.

Massivet består av bergarten gabbro. Sørsiden og platået består hovedsakelig av ur og det er lite planteliv her bortsett fra lav, mose og issoleie.

Munken - den flateste delen av platået.

Den østlige Kalvehøgde og Mugna ble begge klatret i 1820 av to studenter, Balthazar Mathias Keilhau og Peter Christian Bianco Boeck, begge ble senere viktige forskere ved universitetet i Kristiania. Dette ble regnet som den første virkelige fjellekspedisjonen i norsk historie, og disse toppene var de første som ble klatret av de to vennene. Når de andre toppene ble nådd er ikke kjent.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Avstand til Vestre Leirungstinden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. 
  2. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 30. januar 2014. Arkivert fra originalen 15. oktober 2014. Besøkt 4. juli 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Beskrivelse av Vestre Kalvehøgde på peakbook.org