K Desktop Environment 2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skrivebordet til KDE 2.0

K Desktop Environment 2 var den andre serien med lanseringer av K Desktop Environment, fra november 2009 kalt KDE Software Compilation. Der var tre større versjoner av denne serien.

Utviklingen av denne serien startet med lanseringen av alfa-utgaven 1.89 den 15. desember 1999. Deretter fulgte fem beta-utgaver i år 2000: 1.90 (beta 1) den 12. mai, 1.91 (beta 2) den 14. juni, 1.92 (beta 3) den 31. juli, 1.93 (beta 4) den 23. august og 1.94 (beta 5) den 15. september.

K Desktop Environment 2 ble lansert den 23. oktober 2000 og introduserte en rekke signifikante teknologiske forbedringer, sammenlignet med sin forgjenger K Desktop Environment 1:[1]

  • DCOP (Desktop COmmunication Protocol), en klient-til-klient kommunikasjonsprotokoll med en server mellom over det standardiserte X11 ICE biblioteket.[1]
  • KIO, et I/O-bibliotek for applikasjoner. Det er nettverks-transparent og kan aksessere HTTP, FTP, POP, IMAP, NFS, SMB, LDAP og lokale filer. I tillegg tillater dets design utviklingeren å innflette tilleggs-protokoller, liksom WebDAV, som deretter vil bli automatisk tilgjengelig for alle KDE applikasjoner. KIO kan også lokalisere handlers for spesifiserte MIME typer; disse handlers kan deretter innbakes i den forespurte applikasjon ved å benytte KParts teknnologi.[1]
  • KParts, en komponent objektmodell, som tillater en applikasjon å innbake en annen i seg selv. Teknologien handterer alle sider av innkapslingen, deriblant posisjonering av toolbars og innsetting av de rette menyer når den innkapslede komponenten er aktivert eller deaktivert. KParts kan også ha et grensesnitt med KIO for å lokalisere tilgjengelige handlers for spesifikke MIME typer eller tjenester og protokoller.[1]
  • KHTML, en HTML 4.0 kompatibel tegnemaskin. Den støtter mange internett-teknologier, deriblant JavaScript, Java, HTML 4.0, CSS 2 og SSL for sikker kommunikasjon. Den er kompatibel med Netscape plugins som Flash. KHTML har også kapasitet til å innkapsle komponenter i seg selv ved å benytte KParts-teknologien.[1]

K Desktop Environment 2 ble også introdusert sammen med Konqueror, som er en kombinert nettleser, filbehandler og dokumentviser. Den benytter KHTML for visning av websider.[1]

K Desktop Environment 2.2.2
K Desktop Environment 2.2.2 som kjører på OpenSUSE 11.2

Sist, men ikke minst, ble K Desktop Environment 2 lansert sammen med den første versjonen av kontorprogramvarepakken KOffice, som består av regnearket Kspread, et tegneprogram som benytter vektorgrafikk (Killustrator), tekstbehandleren Kword, presentasjonsprogrammet Kpresenter og applikasjonen Kchart for tegning av kart og diagrammer. Koffice inkluderer et script-språk og muligheten til å innkapsle de enkelte komponentene inne i hverandre, ved å benytte Kparts.[1]

K Desktop Environment 2.1 ble lansert 26. februar 2001 og inneholdt første versjon av multimedieavspilleren noatun, som har en modulær oppbygning. KDE 2.1 ble også lansert sammen med utviklingsverktøyet Kdevelop.[2]

K Desktop Environment 2.2 ble lansert 15. august 2001. Denne versjonen hadde 50% kortere oppstartstid på systemer med Linux, var mer stabil og hadde utvidede funksjoner for lesing av HTML og JavaScript. En rekke nye plugins ble inkludert i Konqueror. Kmail ble utvidet med støtte for IMAP, herunder SSL og TLS. Korganizer fikk innebygd støtte for iCalendar. Blant de andre forbedringene var en ny plugin-basert print-arkitektur og en wizard for personlige oppsett.[3]

Versjon Lansert
KDE 1.89 (Alfa) 15. desember 1999
KDE 1.90 (Beta 1) 12. mai 2000
KDE 1.91 (Beta 2) 14. juni 2000
KDE 1.92 (Beta 3) 31. juli 2000
KDE 1.93 (Beta 4) 23. august 2000
KDE 1.94 (Beta 5) 15. september 2000
KDE 2.0 23. oktober 2000
KDE 2.0.1 5. desember 2000
KDE 2.1 26. februar 2001
KDE 2.1.1 27. mars 2001
KDE 2.1.2 30. april 2001
KDE 2.2 15. august 2001
KDE 2.2.1 19. september 2001
KDE 2.2.2 21. november 2001

Referanser[rediger | rediger kilde]