København-Bonn-erklæringene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

København-Bonn-erklæringene er to separate erklæringer avgitt av Forbundsrepublikken Tysklands og Kongeriket Danmarks regjeringer i 1955. Erklæringene anerkjente rettighetene til nasjonale minoriteter i begge land, mer spesifikt den danske minoriteten i Tyskland og den tyske minoriteten i Danmark. København-Bonn-erklæringene medførte ingen særrettigheter for minoritetene, men slo det fast at folk i grenseområdene selv kunne definere sin nasjonale og kulturelle identitet, og at det ikke skulle forekomme diskriminering på grunnlag av dette.

De to separate erklæringene har svært lik ordlyd. Selv om de formelt sett ikke er bindende under internasjonal lov ble begge raskt implementert i de nasjonale lovverk.

København-Bonn-erklæringene sikrer at både tyskere og dansker på «feil» side av grensen kan beholde sin nasjonale og kulturelle identitet. Erklæringene danner rammen og den nåværende sameksistensen i Nordslesvig (på dansk side) og Sydslesvig (i Schleswig-Holstein på tysk side).