Folkerett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Internasjonal lov)
Hopp til navigering Hopp til søk

Folkerett eller internasjonal rett omhandler i utgangspunktet rettsforholdene mellom selvstendige stater – de mellomstatlige rettsforhold, men vil i visse tilfeller også omhandle rettsforholdene mellom individer og stater, og mellom organisasjoner og stater.

Folkeretten bygger i hovedsak på traktater (avtaler mellom statene) og folkerettslig sedvane (statenes egen praksis). I årene etter andre verdenskrig er det gjort et stort arbeid for å kodifisere folkeretten. Wien-konvensjonen om traktatretten fastsetter lovligheten i mellom- og internasjonale avtaler. Norge har ikke ratifisert denne traktaten. Norge anses likevel bundet av de fleste bestemmelsene da det meste av konvensjonen anses som folkerettslig sedvanerett.[1]

Hvordan skapes folkerett[rediger | rediger kilde]

Folkerett kan skapes av at stater har en fast praksis i forholdet mellom hverandre eller i forhold til egne eller fremmede statsborgere på felter der ingen internasjonal konvensjon regulerer forholdene, såkalt folkerettslig sedvane. I nåtidens verdenssamfunn er alle viktige områder regulert av traktater. Disse universelle traktatene får virkning også for stater som ikke har ratifisert dem.[trenger referanse]

Spørsmålet om et avtaleverk tas opp på dagsordenen for FNs Hovedforsamling. Dersom det er konsensus om at det trengs en ny konvensjon, diskuteres det om en av FNs egne komiteer eller en spesialinnkalt konferanse skal stå for forberedelsesarbeidet gjennom fageksperter. Målet er å oppnå konsensus om alle punkter, det er ikke lenger vanlig å holde avstemninger om internasjonale avtaletekster. Havrettskonferansen arbeidet på basis av konsensus i alle år, men Havrettskonvensjonen måtte til slutt vedtas ved avstemning. Dette førte til at arbeidet med ratifisering gikk tregt, men Havrettskonvensjonen er nå i kraft, og må antas å representere gjeldende folkerett som binder også stater som ikke er part i avtalen. Bare dersom det utvikler seg en fast statspraksis (se folkerettslig sedvane) i strid med konvensjonen på felter som er regulert (eksempelvis når det gjelder mineralregimet på havbunnen utenfor de økonomiske soner), kan det bli tale om å endre rettstilstanden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ruud, Morten (1998). Innføring i folkerett. [Oslo]: Tano Aschehoug. s. 23–24. ISBN 8251836697. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]