Königswinter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Königswinter
Königswinter

Flagg

Våpen

LandTyskland Tyskland
DelstatNordrhein-Westfalen Nordrhein-Westfalen
StatusBy (Stadt)
Postnummer53639
Retningsnummer02223
Areal76,17 km²[1]
Befolkning41 243[2] (2019)
Bef.tetthet541,46 innb./km²
Høyde over havet80 meter
Bystatus1889
NettsideNettside

Königswinter
50°41′00″N 7°11′00″Ø

Königswinter er en by i Nordrhein-Westfalen i Tyskland med ca. 40 000 innbyggere. Den ligger på den østlige siden av Rhinen ovenfor Bonn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Königswinter nevnes første gang i år 1015 som Winetre. Keiser Henrik II skjenket kvinnestiftet Dietkirchen i Bonn et gods i Winetre som han hadde overtatt fra grev Wilhelm og hans bror Boppo. Det finnes imidlertid arkeologiske funn (bl.a. gravstener) som stammer fra året 680.

I middelalderen tilhørte Königswinter den kurkölniske provinsen Wolkenburg, som omfattet begge borgene Drachenfels og Wolkenburg samt stedene Königswinter og Ittenbach. Selv om Königswinter hadde en bymur og andre typisk tegn for en by, hadde stedet ikke byrettigheter. I 1689 ble byen herjet av brann, da franske soldater plyndret byen.

Etter sekulariseringen av erkestiftet falt Königswinter i 1803 til fyrstedømmet Nassau-Usingen, og i 1806 til hertugdømmet Berg og endelig i 1815 til kongeriket Preussen.

Königswinter fikk byrettigheter i 1889.

Navnet Königswinter oppstod etter at Karl den store erhvervet et vinområde ved Drachenfels, og Königswinter dermed ble kongelig Vinitiorium. Drachenfels fikk særlig gjennom Richard Wagners versjon av Nibelungenlied internasjonal berømthet. Her beseiret Siegfried der Drachentöter den legendariske dragen og badet i dens blod for å gjøre seg usårlig. Imidlertid dekket et lindeblad et lite sted mellom skulderbladene, noe som senere skulle bli hans bane.

Borgermestre[rediger | rediger kilde]

Zeitraum Borgermester
1808–1814 Clemens August Freiherr von Schall
1814–1835 Clemens August Schäfer
1835–1841 Georg Karl Bülle
1841–1890 August Mirbach
1890–1909 Fritz Kreitz
1909–1933 Josef Clever
1933 kom. Dr. Ludwig Buttlar
1933–1938 Heinrich Lorenz
1938–1944 August Müller
1944–1945 Paul Wilhelm Müller
1945 Jakob Mehlkop
1945–1949 Dr. Peter Liedgens
1949–1952 Wilhelm Kirfel
1952–1956 Wilhelm Peerenboom
1956–1961 Heinrich Reingen
1961–1969 Dr. Richard Faßbender
1969–1990 Günther Hank
1990–1999 Herbert Krämer
1999– Peter Wirtz

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2018 (4. Quartal)». Statistisches Bundesamt. Arkivert fra originalen 10. mars 2019. Besøkt 10. mars 2019. 
  2. ^ https://www.statistikportal.de/de/produkte/gemeindeverzeichnis; besøksdato: 2. mars 2020; utgiver: Statistisches Bundesamt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]