Hopp til innhold

Kåre Kolberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kåre Kolberg
Født24. apr. 1936[1]Rediger på Wikidata
Birkenes
Død19. aug. 2014[1]Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Musikkonservatoriet i Oslo
NasjonalitetNorge

Kåre Kolberg (født 1936 i Birkenes, død 2014 i Holmestrand) var en norsk komponist, organist og musikkritiker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var utdannet organist fra Musikkonservatoriet i Oslo og hadde magistergrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. I tillegg til sitt virke som komponist arbeidet han i mange år som organist. Kolberg var også forskningsstipendiat innen nyere musikk, kritiker og skribent, og var spesielt opptatt av samtidsmusikkens rolle og funksjon i samfunnet.[2]

Han hadde en rekke viktige tillitsverv i norsk musikkliv. Fra 1970 til 1973 var han formann i Ny Musikk og i årene 1979-84 var han formann i Norsk Komponistforening. Han var også aktiv i Kunstneraksjonen 1974, og ledet aksjonens samarbeidskommisjon.[3]

Kolberg var en av de komponistene som tidligst tok opp problemet omkring publikums forhold til den moderne musikken, og «nyvennlige» elementer i hans ellers ganske modernistiske tonespråk kan anses som uttrykk for et ønske om å kommunisere mer direkte med sitt publikum.[trenger referanse] Kontrastene hadde alltid en grunnleggende plass i Kolbergs musikk.[trenger referanse] Det kan være dynamiske kontraster, men det gjelder også klanglige, rytmiske og melodiske kontraster, hvor for eksempel lyriske melodiske avsnitt settes opp mot klanglige avsnitt uten melodisk karakter.[trenger referanse] Men det kanskje mest karakteristiske ved Kolbergs musikk er at han gjerne stiller materiale fra ulike musikkgenrer opp mot hverandre. Modernisme settes opp mot elementer fra jazz eller pop, elementer fra romantisk kunstmusikk settes opp mot stiluttrykk fra samtidsmusikken. Disse kontrastene gir musikken stor uttrykkskraft og ikke minst et utgangspunkt for atskillig musikalsk humor, et annet gjennomgående element i Kåre Kolbergs musikk.[trenger referanse]

Et verk som illustrerer Kolbergs bruk av «nyvennlige» elementer og som også har et humoristisk tilsnitt er vokalverket Plym-Plym fra 1966.[4] For the Time Being (1984) er et annet vokalverk med innslag av underfundig humor, et verk som for øvrig ble valgt til årets verk av Norsk komponistforening samme år.[5]

Kolberg arbeidet også med elektronisk musikk både til fremføring på konsert, så vel som til bruk i installasjoner, film, radioteater og eksperimentelle fjernsynsprogrammer. Flere av de elektroniske verkene komponerte han i det polske lydstudioet for elektronisk musikk, Studio Experymentalne i Warszawa, som han reiste til sammen med Arne Nordheim i 1970. Blant verkene som ble komponert i Warszawa var Omgivelser og Nova. I EMS – Elektronmusikstudion i Stockholm fikk Kolberg anledning til å komponere musikk med datamaskin, og her lagde han det første norske datamaskinbaserte verket, Keiserens nye slips.[6]

I 2002 ble Kåre Kolberg tildelt Arne Nordheims komponistpris.[7]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Verkliste (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Opera, ballett, scenemusikk og multimedia

[rediger | rediger kilde]
  • Hakena'nit (Den kanaaneiske kvinne, fjernsynsballett for orgel, slagverk og en danser), 1968
  • Tivoli (fjernsynsopera, libretto av P. E. Fosser, basert på D. Thomas' After the Fair), 1974

Vokalmusikk

[rediger | rediger kilde]
  • Plym-Plym (for blandet kor, vokalkvartett og speaker), 1966
  • For the time being (for vokalkvartett), 1985
  • Suoni per archi 1965
  • Bozza per orchestra 1994

Kammermusikk

[rediger | rediger kilde]
  • Quartetto per archi 1964
  • Jaba 768 (for jazztrio el. ad lib) 1968
  • Pasticcio (for blokkfløytekvartett) 1976

Elektroakustisk musikk

[rediger | rediger kilde]
  • Keiserens nye slips 1973
  • Ludus 1962

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • Nova (2009)
  • Oslo Sinfonietta, Norges Musikkhistorie (2001)
  • Certainty and doubt (1999)
  • BIT20 Ensemble, Norwegian Signatures (1995)
  • Geir Henning Braaten, Norwegian Panorama (1984)
  • Popofoni (1973)

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]