Jøssing (illegal avis)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jøssing var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den kom ut i Stavanger.

Oppstart og drift[rediger | rediger kilde]

Første nummeret av Jøssing kom ut tidlig i 1942. Innholdet var nyheter fra London-radioens sendinger. Avisa kom ukentlig, med et gjennomsnittlig opplag rundt 1000. Sverre Gausland var hovedmann bak Jøssing, etter først å ha hjulpet til med den illegale avisa Stritt folk. Sammen med seg i arbeidet med å lage Jøssing hadde han Per M Johnsen, Per Våland, Andreas Bergsager, Einar Rørstad og Børge Håkon Børve.

Et spesielt 17. mai-nummer kom i 1250 eksemplar, og deler av opplaget ble distribuert til Kristiansand og Oslo.

Gausland var ansatt på Fylkesforsyningsnemdas kontor i Grudes hus på Skagen, og der ble avisa laget og stensilert. Rikshirden hadde lokaler i etasjen over, og de som jobbet med avisen opplevde at hirdens folk passerte gjennom lokalene mens avisgruppen var i gang. De pratet seg imidlertid ut av situasjonen.

Avisnavnet[rediger | rediger kilde]

Begrepet «jøssing» hadde under krigen betydningen en god nordmann, det vil si en som sto opp mot okkupantene. Begrepet ble brukt som navn på flere illegale aviser. I Fredrikstad kom Jøssingen ut, mens Jøssingtidende var navnet på en avis i Oslo. Navnet «Jøssingposten» ble brukt både på en avis i Oslo, en avis i Kristiansund, en avis i Skien, en avis i Thune og en avis i Tønsberg.[1]

Opprulling og arrestastasjoner[rediger | rediger kilde]

Jøssing samarbeidet tett med de tre andre illegale avisene i Stavanger, Stritt folk, Frihet og Patrioten. Sommeren 1942 kom Gestapo på sporet av virksomheten. I løpet av sommeren og høsten ble organisasjonen bak alle de fire avisene rullet opp. Etter dette var den illegale avisvirksomheten i Stavanger stoppet. I mars 1943 ble det innført inntil dødsstraff for illegal avisvirksomhet.

En lang rekke involverte personer i avisvirksomheten ble gitt harde straffer. Anklagene gjaldt både avisarbeid og annen type illegal virksomhet. Hovedmennene ble sendt til Tyskland, til NN-leiren Natzweiler og til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Andre medvirkende ble dømt til fengsel i Grini fangeleir. Den følgende listen inneholder personer som ble arrestert med tilknytning til arbeidet i Jøssing:[2]

  • Karl A Bergsaker. Arrestert 28. juli 1942. Satt på Grini til freden i 1945.
  • Krisian Bjørkevold. Arrestert 27. juli 1942. Satt på Grini til 19. desember 1943.
  • Lars Blestad. Sendt til Sachsenhausen, der han døde 23. april 1943.
  • Børge Håkon Børve. Arrestert 28. juli 1942. Satt på Grini til freden i 1945.
  • Åge Endresen. Arrestert 18. august 1942. Satt på Grini til 14. april 1943.
  • Sverre Gausland. Arrestert 29. juli 1942. Sendt til Sachsenhausen.
  • Thor Halvorsen. Arrestert 28. juli 1942. Sendt til Sachsenhausen.
  • Harry Helgø. Arrestert 28. juli 1942. Satt på Grini til 28. oktober 1942.
  • Reidar J Hognestad. Arrestestert 1. august. Satt på Grini til 20. desember 1943.
  • Jørgen Imsland. Arrestert 18. august 1942. Satt på Grini til 20. desember 1943.
  • Ingvald Ingebrethsen. Arrestert 25. juli 1942. Satt på Grini til freden i 1945.
  • Odd Ingebrethsen. Arrestert 21. juli 1942. Satt på Grini til 20. desember 1943.
  • Per M Johnsen. Arrestert 28. juli 1942. Sendt til Sachsenhausen.
  • Georg Karlsen. Arrestert 19. august 1942. Sendt til Sachsenhausen.
  • Bernhard M Larsen. Arrestert 29. juli 1942. Satt på Grini til freden i 1945.
  • Ørvar Lea. Arrestert 7. august. Satt på Grini til 17. juli 1943.
  • John Martinsen. Arrestert 17. august. Satt på Grini til 17. juli 1943.
  • Trygve Mjølsnes. Arrestert 7. august. Satt på Grini til 17. juli 1943.
  • Ole Gerhard Olsen. Arrestert 4. august 1942. Satt på Grini til 28. oktober 1942.
  • Einar Rørstad. Arrestert 2. november 1942. Sendt til Sachsenhausen.
  • Kaare Solli. Arrestert 4. august 1942. Satt på Grini til freden i 1945.
  • Olav J Stangeland. Arrestert 17. august. Satt på Grini til 20. desember 1943.
  • Signe Thiis. Arrestert 17. juli 1942. Satt på Grini til 20. juli 1944.
  • Per Våland. Arrestert 28. juli 1942. Satt på Grini til 6. januar 1944.
  • Torleif Wilhelmsen. Arrestert 4. august. Satt på Grini til 5. januar 1943.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Per Asbjørn Holst (1995). Død om så det gjelder. Trygve Holst 1907 - 1945. Falt for sitt land. Stavanger: Forlag Per A. Holst. ISBN 82-993520-1-0. 
  • Hans Luihn (1960). De illegale avisene. Universitetsforlaget. 
  • Hans Luihn (1999). Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-1945, en fortellende bibliografi. Nasjonalbiblioteket. ISBN 82-7965-010-5. 
  • Knut Stahl (1962). Motstandskampen 1940 - 1945. Stavanger: Stavanger kommune i samarbeid med Stabenfeldt forlag.