Jurij Pjatakov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jurij Pjatakov
Yury Pyatakov.jpg
FødtГеоргій Леонидовичъ Пятаковъ
6. aug. 1890[1]Rediger på Wikidata
Horodysjtsje, Det russiske keiserdømmet[1]Rediger på Wikidata
Død30. jan. 1937Rediger på Wikidata (46 år)
Moskva, SovjetunionenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Statsmann, politikerRediger på Wikidata
Embete
  • Ukrainas statsminister
  • First Secretary of the Communist Party of Ukraine
  • medlem av den grunnlovgivende forsamling Rediger på Wikidata
Utdannet ved Kiev Realskole, Statsuniversitetet i St. PetersburgRediger på Wikidata
Ektefelle Jevgenija BosjRediger på Wikidata
Søsken Leonid PyatakovRediger på Wikidata
Parti Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti, Sovjetunionens kommunistiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, SovjetunionenRediger på Wikidata
Medlem av Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartietRediger på Wikidata
Utmerkelser Røde fane-ordenen, LeninordenenRediger på Wikidata

Georgij «Jurij» Leonidovitsj Pjatakov (russisk: Георгий Леонидович Пятаков; født 6. augustjul./ 18. august 1890greg. i Kiev, død 1. februar 1937 i Moskva) var en sovjetisk kommunistisk politiker. I sin ungdom hadde han vært anarkist, men i 1910 sluttet han seg til det russiske arbeiderpartiet. Da bolsjevikene og mensjevikene delte seg organisatorisk i 1912 fulgte han med førstnvente. Under 1. verdenskrig sto han i kraftig opposisjon til Lenin i forhold til spørsmålet om nasjonal selvråderett og om freden i Brest-Litovsk. Deler av første verdenskrig oppholdt han seg i Norge og bidro blant annet med innspill til Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds avis Klassekampen.

I 1918 var han blant grunnleggerne av det ukrainske kommunistpartiet som en del av det all-russiske, senere sovjetiske, kommunistpartiet, og deltok i oppbyggingen av Den Røde Hær i Ukraina. I 1922 ble han stedfortredende leder for det sovjetiske finansdepartementet. Sammen med Nikolaj Bukharin ble Pjatakov i Lenins testamente omtalt som partiets unge håp.

Politisk tilhørte Pjatakov hele tiden venstrefløyen i partiet. Da uenighetene oppsto i kjølvannet av Lenins sykdomsperiode og død tok han standpunkt for Trotski, mot flertallet i spørsmålet om tempoet for industrialiseringen. Da Trotski sammen med Lev Kamenev og Grigory Sinovjev dannet Den Forente Opposisjonen i 1926 sluttet Pjatakov seg til denne. Han ble ekskludert av partiet i 1927, men tatt til nåde året etter, etter å ha øvd omfattende selvkritikk, og ble valgt til stedfortredende leder for tungindustrikommissariatet.

I 1936 ble Pjatakov arrestert for å ha konspirert med Trotsky, og han ble dømt til døden i den andre Moskvaprosessen i 1937. Han ble rehabilitert i 1988.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b kirkebok, commons.wikimedia.org, inventarnummer Державний архів Черкаської області. Ф. 9310. Оп. 1. Спр. 3553. Арк. 213зв–214.[Hentet fra Wikidata]