Jurij Pjatakov
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Jurij Pjatakov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Георгій Леонидовичъ Пятаковъ 6. aug. 1890[1]  Horodysjtsje (Tsherkassy County, Kiev-guvernementet, Det russiske keiserdømmet)[1] | ||
| Død | 30. jan. 1937 (46 år) Moskva (Sovjetunionen) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Kiev Realskole Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Ektefelle | Jevgenija Bosj | ||
| Søsken | Leonid Pyatakov | ||
| Parti | Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti Sovjetunionens kommunistiske parti (–1936) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk Sovjetunionen | ||
| Medlem av | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet | ||
| Utmerkelser | Røde fane-ordenen Leninordenen | ||
Georgij «Jurij» Leonidovitsj Pjatakov (russisk: Георгий Леонидович Пятаков; født 6. augustjul./ 18. august 1890greg. i Kiev, død 1. februar 1937 i Moskva) var en sovjetisk kommunistisk politiker. I sin ungdom hadde han vært anarkist, men i 1910 sluttet han seg til det russiske arbeiderpartiet. Da bolsjevikene og mensjevikene delte seg organisatorisk i 1912 fulgte han med førstnvente. Under 1. verdenskrig sto han i kraftig opposisjon til Lenin i forhold til spørsmålet om nasjonal selvråderett og om freden i Brest-Litovsk. Deler av første verdenskrig oppholdt han seg i Norge og bidro blant annet med innspill til Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds avis Klassekampen.
I 1918 var han blant grunnleggerne av det ukrainske kommunistpartiet som en del av det all-russiske, senere sovjetiske, kommunistpartiet, og deltok i oppbyggingen av Den Røde Hær i Ukraina. I 1922 ble han stedfortredende leder for det sovjetiske finansdepartementet. Sammen med Nikolaj Bukharin ble Pjatakov i Lenins testamente omtalt som partiets unge håp.
Politisk tilhørte Pjatakov hele tiden venstrefløyen i partiet. Da uenighetene oppsto i kjølvannet av Lenins sykdomsperiode og død tok han standpunkt for Trotski, mot flertallet i spørsmålet om tempoet for industrialiseringen. Da Trotski sammen med Lev Kamenev og Grigory Sinovjev dannet Den Forente Opposisjonen i 1926 sluttet Pjatakov seg til denne. Han ble ekskludert av partiet i 1927, men tatt til nåde året etter, etter å ha øvd omfattende selvkritikk, og ble valgt til stedfortredende leder for tungindustrikommissariatet.
I 1936 ble Pjatakov arrestert for å ha konspirert med Trotsky, og han ble dømt til døden i den andre Moskvaprosessen i 1937. Han ble rehabilitert i 1988.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b kirkebok, commons.wikimedia.org, inventarnummer Державний архів Черкаської області. Ф. 9310. Оп. 1. Спр. 3553. Арк. 213зв–214.[Hentet fra Wikidata]