Hopp til innhold

Julius Weizsäcker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Julius Weizsäcker
Født13. feb. 1828[1]Rediger på Wikidata
Öhringen[2]
Død3. sep. 1889[1]Rediger på Wikidata (61 år)
Bad Kissingen[3]
BeskjeftigelseHistoriker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedEberhard-Karls-Universität Tübingen
FarChristian Ludwig Friedrich Weizsäcker[4]
MorSophie Rössle[4]
SøskenKarl Heinrich Weizsäcker
BarnHeinrich Weizsäcker
NasjonalitetTyskland
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Bayerische Akademie der Wissenschaften

Julius Weizsäcker (født 13. februar 1828 i Öhringen, død 3. september 1889 i Bad Kissingen) var en tysk middelalderhistoriker. Hans bror var den protestantiske teologen Karl Heinrich von Weizsäcker (1822–1899).

Julius Weizsäcker tok sin habilisasjon i 1859 og virket som privatdosent i Tübingen før han i 1860 ble medarbeider ved den historiske kommisjon i München. I 1864 ble han professor i Erlangen, 1867 i Tübingen, 1872 i Strassburg, 1876 i Göttingen og 1881 i Berlin.

Julius Weizsäcker døde 3. september 1889 i Kissingen.

Viktige verker

[rediger | rediger kilde]
  • Der Kampf gegen den Chorepiskopat des fränkischen Reiches im 9. Jahrhundert. Tübingen 1859
  • Der Rheinische Bund von 1254. Freiburg (1879)

På oppdrag fra den historiske kommisjon i München utgav han mellom 1867-1888 seks bind av tyske riksdagsakter fra Wenzel og Ruprecht Is regjeringstid.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]