Julius Ailio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Julius Edvard Ailio
Født 19. juli 1872
Finland Loppis, Finland
Død 4. mars 1933 (60 år)
Finland Helsingfors, Finland
Yrke politiker, arkeolog
Statsborger i Finland
Statsborgerskap finsk
Fagfelt arkeologi

Julius Edvard Ailio (født 19. juli 1872 i Loppis, som kollegaen Pälsi, død 4. mars 1933 i Helsingfors) hette opprinnelig Ax. Finsk arkeolog, politiker, direktør for det finske nasjonalmuseets forhistoriske avdeling 1920-30, riksdagsmann (sosialdemokrat) 1919-21 og 1924-32, utdanningsminister 1926-27. En av grunnleggerne av Työväen akatemia og dets første leder 1924-33.

Den første autoritative beskrivelsen av et større kamkeramisk fundmaterial inngår i hans avhandling fra i 1909. Ailio observerte avvikende leirekar mellom båtøkskulturen og kamkeramikken. Hans typeinndelning som framlegges der var banebrytende, selv om visse deler har blitt revidert.

Ailio framla allerede i 1917 flere argumenter till støtte for teorien om en kontinuitet i befolkningen, i det minste i Tavastland. Han grunnla Tavastlands landskapsmuseum.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Julius Ailio var politisk engasjert, og sluttet seg til seg etter storstreiken 1905 til sosialdemokratene; han grunnla Arbetarakademien (fi. Työväen akatemia) i Grankulla, som han var leder for 1924-33.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Die Steinzeitlichen Wohnplatzfunde in Finnland (2 bd, 1909)
  • Die geographische Entwicklung des Ladogases (1915)
  • Fragen der russischen Steinzeit (1922)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Finlands historia, 1. (1993)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]