Julius Ailio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Julius Edvard Ailio
Født 19. juli 1872
Finland Loppis, Finland
Død 4. mars 1933 (60 år)
Finland Helsingfors, Finland
Statsborgerskap finsk
Fagfelt arkeologi

Julius Edvard Ailio (født 19. juli 1872 i Loppis, som kollegaen Pälsi, død 4. mars 1933 i Helsingfors) hette opprinnelig Ax. Finsk arkeolog, politiker, direktør for det finske nasjonalmuseets forhistoriske avdeling 1920-30, riksdagsmann (sosialdemokrat) 1919-21 og 1924-32, utdanningsminister 1926-27. En av grunnleggerne av Työväen akatemia og dets første leder 1924-33.

Den første autoritative beskrivelsen av et større kamkeramisk fundmaterial inngår i hans avhandling fra i 1909. Ailio observerte avvikende leirekar mellom båtøkskulturen og kamkeramikken. Hans typeinndelning som framlegges der var banebrytende, selv om visse deler har blitt revidert.

Ailio framla allerede i 1917 flere argumenter till støtte for teorien om en kontinuitet i befolkningen, i det minste i Tavastland. Han grunnla Tavastlands landskapsmuseum.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Julius Ailio var politisk engasjert, og sluttet seg til seg etter storstreiken 1905 til sosialdemokratene; han grunnla Arbetarakademien (fi. Työväen akatemia) i Grankulla, som han var leder for 1924-33.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Die Steinzeitlichen Wohnplatzfunde in Finnland (2 bd, 1909)
  • Die geographische Entwicklung des Ladogases (1915)
  • Fragen der russischen Steinzeit (1922)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Finlands historia, 1. (1993)