Julio Xavier Labayen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Julio Xavier Labayen
Født23. juli 1926Rediger på Wikidata
Talisay
Død27. apr. 2016[1]Rediger på Wikidata (89 år)
Antipolo
BeskjeftigelseKatolsk prest (1955–), katolsk biskop (1966–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetFilippinene
UtmerkelserBantayog ng mga Bayani honoree[2]
Våpenskjold
Julio Xavier Labayens våpenskjold
Julio Xavier Labayen på Commons

Julio Xavier Labayen O.C.D. (født 23. juli 1926 i Talisay i Negros Occidental på De filippinske øyer; død 27. april 2016 i Antipolo i Rizal[3]) var filippinsk ordensgeistlig av de uskodde karmelitter, biskop og prelat av Infanta i Aurora sub-province på øya Luzons østkyst.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Karmelitt, prest[rediger | rediger kilde]

Julio Xavier Labayen trådte inn i de uskodde karmelitters orden med novitiat i Brookline i Massachusetts og med de filosofiske studier ved Holy Hill i Milwaukee i Wisconsin, og de høyere teologiske og kirkerettslige studier ved tre av kirkens utdannelsesinstitusjoner i Roma. Han ble presteviet den 4. juni 1955 av kuriekardinalen Adeodato Giovanni Piazza.

Prelat, titulærbiskop[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte ham den 26. juli 1966 til titulærbiskop av Sinnuara og til prelat av prelaturet nullius Infanta. Erkebiskopen av Manila, kardinal Rufino Jiao Santos, bispeviet ham den 8. september samme år; medkonsekrerende var Alfredo Obviar, apostolisk administrator av Lucena, og Pedro Bantigue y Natividad, hjelpebiskop i Manila.

Han var den første filippinske skodde karmelitt som ble biskop, og den annen biskop av prelaturet of Infanta.

Fra 1966 til 1982 var han dessuten den første leder av Den filippinske katolske bispekonferanses sekreteriat for Social Action, kjent under forkortelsen NASSA (for National Secretariat for Social Action-Justice and Peace.[4]). Han bygde dette sekreteriatets arbeide på det apostolat han hadde bygget opp i prelaturet Infanta. Dets program prioriterte tjenesten til de neglisjerte i samfunnet: arbeidere, urfolk og andre som ikke kunne stole på andre enn sine egne svake krefter. Han engasjerte seg i dialog med folkene på grasrotnivå, og ble høyt elsket av de fattige.[5]

Han var en myndig forsvarer av menneskerettighetene, særlig under de første årende av krigstilstanden som var blitt utropt på Filippinene av president Ferdinand Marcos. Han var en av «The Magnificent 7», en gruppe pro-aktive katolske biskoper som uten frykt tidlig lot sin kritikk av og opposisjon mot Marcos-regimet gjenlyde i samfunnet[6] ved et protestbrev de forfattet og offentliggjorde i 1972. De andre biskopene var Antonio Fortich, Felix Perez, Orlando Quevedo, Jesus Varela, Francisco Claver og Federico Escaler.

Fratreden[rediger | rediger kilde]

Den 28. juni 2003 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad fra prelaturet Infanta. Hans etterfølger ble hans filippinske medbror i karmelittordenen, biskop Rolando Tirona.[7]

Han flyttet til Antipolo, en ny i åsene øst for Metri-Manila. Labayen innstilte ikke sitt arbeid for å fremme en spiritualitet som er rotfestet og levd i hver hvert menneskes humanitet, især i de fattige. Under Arroyo-administrasjonen gjorde den utrettelige radikaler i biskop Labayen ham om enn enda mer synlig i nesten ethvert forum der det dreide seg om landets kompliserte problemer. Den 29. november 2007 var Labayen sammen med biskop Antonio Tobias blent dem som ble arrestert for angivelig å ha sluttet seg til mytterister som hadde forskanset seg i kjelleren på et hotell i Makati City etter å ha aksjonert for president Gloria Macapagal-Arroyos fratreden. De to ble løslatt dagen etter.

Han døde i Antipolo i 2016 i en alder av 89 år.

I anerkjennelse av hans bestrebelser mot det autoritære styret under Marcos-årene ble hans navn inskribert på The Wall of Remembrance på Bantayog ng mga Bayani i 2016.[8]

Verker[rediger | rediger kilde]

I tillegg til mange artikler og foredrag forfattet biskop Labayen de følgende bøker:

  • Revolution and the Church of the Poor (revidert av ham selv i 1995)
  • To be the Church of the Poor (1986)
  • The Bishop, Builder-Servant of the Church of the Poor (1991)
  • Crisis and Impasse: the Dark Night in St. John of the Cross (1991)
  • Incarnational Spirituality (2004)

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Maria Dulce Emmanuel F. Inlayo, OCD. It is the Lord: The Life-Journey of Bishop Julio Xavier Labayen, OCD. Edited by Teresa R. Tunay. Quezon City: Claretian Publications, 2013.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ press.vatican.va, besøkt 4. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ bantayogngmgabayani.org, besøkt 18. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Bishop Julio Labayen dies at 89». Arkivert fra originalen 20. oktober 2022. Besøkt 20. oktober 2022. 
  4. ^ Mallari, Delfin T. Jr. «Labayen, bishop of Church of the Poor; 89» (engelsk). 
  5. ^ «bishop labayen 75 reflects on journey with people recalls crisis of faith». ucanews.com (engelsk). Besøkt 16. april 2021. 
  6. ^ «Church mourns death of Bishop Labayen, ‘a strong voice of the poor’». CBCP News. Archived from the original on 3. mai 2016. Besøkt 14. juni 2018. 
  7. ^ «RINUNCE E NOMINE». press.vatican.va. Besøkt 16. april 2021. 
  8. ^ «Heroes and Martyrs: LABAYEN, Julio Xavier L.». Bantayog ng mga Bayani (engelsk). 29. november 2016. Arkivert fra originalen 28. juni 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  9. ^ www.catholic-hierarchy.org laba, lest 21. oktober 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Julio_Xavier_Labayen&oldid=24324715»