Julia Drusilla (Caligulas datter)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Julia Drusilla
Født 39
Roma
Død 22. januar 41
Palatinerhøyden
Gravlagt Augustus' mausoleum
Far Caligula
Mor Milonia Caesonia
Nasjonalitet Romerriket

Julia Drusilla (klassisk latin: IVLIA•DRVSILLA;[1] sommeren 3924. januar 41 e.Kr.), i hennes levetid kjent som Drusilla den yngre (klassisk latin: DRVSILLA•MINOR; transkribert som Drusilla Minor) var eneste felles barn og datter av den romerske keiser Caligula og hans fjerde og siste hustru Milonia Cæsonia. Julia Drusilla myrdet sammen med sine foreldre den 24. januar 41 e.Kr. Hun ble kun litt over ett år gammel.

Liv[rediger | rediger kilde]

Hun var oppkalt etter farens favorittsøster Julia Drusilla, og ble født ikke lenge etter at Caligula giftet seg med Cæsonia. Enkelte kilder oppgir fødselen til samme dag som bryllupet, men datoen for inngåelsen av ekteskapet har ikke blitt nøyaktig avklart, men det var en gang i løpet av sommeren 39 e.Kr.[2] Cæsonia hadde tre barn fra før av fra sitt første ekteskap. Da Drusilla ble født, tok Caligula henne til et tempel med statuer av gudinner, og la henne i fanget på Minerva, instruerte gudinnen om at hun måtte gi hans datter næring og opplæring. Årsaken for Caligulas hastige bryllup med verken den unge eller helt vakre Milonia Cæsonia, var den påståtte illegitimitet av hans datter: om Caligula giftet seg med sin datters mor, ble barnet også hans arving.[3]

Rekkefølgen for hendelsene antyder at Caligula ikke ville gifte seg før et barn som var hans allerede var blitt født, et barn som ville være hensikten med en ekteskapsunion.[2] Kort tid etter at Drusilla ble født, satte Caligula opp innsamlingsbokser rundt om i Roma merket «Julias drikke» eller «Julias mat». Ifølge den antikke historikeren Suetonius trodde Caligula at Minerva ville sørge for Drusillas vekst og utdanning. [4] Suetonius hevdet videre at Caligula «betraktet [Drusilla] som hans eget barn for ingen annen grunn enn hennes rasende sinne. Selv som spedbarn ville hun angripe med neglene ansiktene og øynene til barna som lekte med henne.» [4]

Mord[rediger | rediger kilde]

Den 24. januar 41 e.Kr. var Julia Drusilla og hennes foreldre i det keiserlige palasskomplekset på Palatinerhøyden i Roma. En sammensvergelse for å myrde Caligula og erstatte ham med hans onkel Claudius hadde vært diskutert for en del tid og denne dagen hadde blitt besluttet å være dagen for handlingen. Da Caligula talte til en skuespillertrupp av unge menn under en rekke leker og teaterforestillinger som ble holdt i forbindelse med feiringen av Divine Augustus, stormet pretorianergarden, ledet av Cassius Chaerea, inn i keiserpalasset.[5]

En cryptoporticus (undergrunnskorridor) hvor denne hendelsen kan ha skjedd ble oppdaget under keiserpalasset på Palatinerhøyden.[6] Ved den tiden hvor Caligulas lojale germanske vakt responderte var keiseren allerede død. Noen få timer senere ble keiserinne Cæsonia dødelig stukket av Lupus, en tribun som var særskilt sendt av Cassius Chaerea for å få drept de to gjenværende familiemedlemmene.[7] Drusilla ble myrdet ved at «hennes hode ble slått mot en vegg.»[8]

Ettervirkning[rediger | rediger kilde]

Etter at de var myrdet ble alle bilder og framstillinger som representerte Cæsonia og unge Drusilla Minor ødelagt i håp å få dem slettet fra folks hukommelse som om de aldri hadde eksistert, som en form for damnatio memoriæ. Selv om disse en gang har eksistert, er det ingen skulpturer eller avbildninger som har overlevd av Cæsonia og Drusilla.[9] Selv om andre, mer mektige motiver førte til at hennes foreldre ble drept, var mordet på Drusilla kun rettferdiggjort av hennes slektskap: som Caligulas eneste lovmessige barn kunne hun ha krevd den romerske keisertronen for seg selv eller sine etterkommere.[9] Det eneste bilde av Drusilla som har overlevd er en mynt som ble preget av Herodes Agrippa I, jødenes konge, som framstilte Drusilla som et lite barn sittende ved siden av seiergudinnen Victoria. Myntens tekst var «til Drusilla, datter av Augustus».[10][11]

Innvirkning på økonomien[rediger | rediger kilde]

Julia Drusillas fødsel ga Caligula enda en unnskyldning til påføre tyngre skatter på riket grunnet foreldrebyrden. Suetonius siterte ham for å ha klaget: «I tillegg til byrden med herredømmet, må jeg nå bære farskapet.» Han tok innsamling for hennes utdannelse og framtidige medgift.[12]

Suetonius skrev at «etter at hans datter var født, klagde han på sin fattigdom, og byrdene som han var underlagt, ikke som en keiser, men som en far. Han gjorde en generell samling for hennes opprettholdelse og lykke. Han ga likeledes offentlig beskjed om at han ville motta nyttårsgaver den første dagen av janur; og sto således i vestebylen av sitt hus for å gripe gavene som folk av alle lag ga fra seg av stort og smått. Til sist ble han grepet av en uovervinnelige begjær fra følelsen av penger, tok av seg tøflene, gikk gjentatte ganger over de store haugene av gullmynter som var spredt utover det vidstrakte gulvet, og la seg ned og rullet hele kroppen over gullet igjen og igjen.»[12]

Slekt[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Groag, E.; Stein, A.; Petersen, L. et al. (1933): Prosopographia Imperii Romani saeculi I, II et III (PIR), Berlin, I 665
  2. ^ a b Winterling & Schneider (2011), s. 105.
  3. ^ Wood (2000), s. 216.
  4. ^ a b Suetonius: The Twelve Caesars: Caligula, Part 25.
  5. ^ Suetonius: The Twelve Caesars: Caligula, Part 59.
  6. ^ Owen, Richard (17. oktober 2008): «Archaeologists unearth place where Emperor Caligula met his end», The Times betalingsmur.
  7. ^ Winterling & Schneider (2011), s. 181.
  8. ^ Suetonius: The Twelve Caesars: Caligula, Part 59.
  9. ^ a b Varner (2004), s. 44.
  10. ^ Barrett (2002), s. 96.
  11. ^ «Extremely Rare Caesonia with Julia Drusilla», Classical Numismatic Group
  12. ^ a b Suetonius: The Twelve Caesars: Caligula, Part 42.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Suetonius: The Twelve Caesars.
  • Groag, E.; Stein, A.; Petersen, L. (1933): Prosopographia Imperii Romani saeculi I, II et III (PIR). Berlin.
  • Barrett, Anthony A. (2002): Caligula: The Corruption of Power. London: Routledge. ISBN 978-0-415-21485-8.
  • Varner, Eric R. (2004): Mutilation and Transformation: Damnatio Memoriae and Roman Imperial Portraiture. Leiden: BRILL. ISBN 9789004135772.
  • Winterling, Aloys; Schneider, Deborah Lucas (2011): Caligula: A Biography. California: University of California Press. ISBN 9780520248953.
  • Wood, Susan E. (2000): Imperial Women: A Study in Public Images. Leiden: BRILL. ISBN 9789004119697.