Judeafjellene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Judeafjellene
Judeafjellene
Andre navn:הרי יהודה – Harei Yehuda (hebraisk)
جبال الخليل – Jibal Al Khalil (arabisk)
Land:Israel Israel
Den palestinske selvstyremyndigheten Den palestinske selvstyremyndigheten
Høyeste topp:Nabi Yunis (1 020[1] moh.)

Judeafjellene (hebraisk: הרי יהודה, Harei Yehuda), også referert til som Judeaåsene, er det israelske navnet for fjellkjeden i Judearegionen hvor Jerusalem og flere andre bibelske byer ligger.

Fjellkjeden strekker seg fra fjellet Tall Asur (Baal Hasor) i nord til Beer Sheva-dalen i sør, og går derfor rundt både øst- og vestsiden av Jerusalem, hvor den sørlige delen er kjent som Hebron-fjellet. Viktige byer i fjellkjeden er Hebron, Betlehem og Ramallah. Fjellkjeden utgjør et naturlig skille mellom de lave åsene i Sjefela i vest og Jordandalen i øst, i tillegg utgjør den en regnskygge for Judeaørkenen. Fjellene nord for Judeafjellene, avgrenset i nord av Jisreeldalen kalles Samaria-åsene.

Det er funnet spor etter dyr fra forhistoriske tider her, som ikke lenger finnes i Levanten, inkludert elefanter, neshorn, sjiraffer og vannbøfler.[2] Fjellkjedene er dominert av karst-topografi, og det er blant annet en stalaktitthule i Nahal Sorek nasjonalpark mellom Jerusalem, Beit Shemesh og området rundt Ofra, hvor det også er funnet fossiler av forhistorisk flora og fauna.

Det går en jernbanelinje over Judeafjellene, fra Beit Shemesh langs elva Nahal Sorek og Refaitt-dalen, til Jerusalems sørlige jernbanestasjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ West Bank High Point Peakbagger.com
  2. ^ «History of Jerusalem from Its Beginning to David». Jerusalem: Life Throughout the Ages in a Holy City (engelsk). Ingeborg Rennert Center for Jerusalem Studies. 6. mars 1997. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]