Hopp til innhold

Juan José Chaparro Stivanello

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Juan José Chaparro Stivanello
Født22. juli 1953Rediger på Wikidata (71 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1980–), diakon (1979–), katolsk biskop (2013–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (2013–2022)
  • biskop (2022–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetArgentina

Juan José Chaparro Stivanello (født 22. juli 1953 i Colonia Freitas i provinsen Entre Ríos i Argentina) er en argentinsk ordensgeistlig og katolsk biskop av Merlo-Moreno.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Juan José Chaparro Stivanello sluttet seg til den claretianerne og avla midlertidige løfter den 1. mars 1975 og endeluige løfter den 12. februar 1979.

Han ble diakonviet den 6. oktober 1979, og presteviet den 12. april 1980.

Fra 1979 til 1981 ledsaget han ordenens postulanter og noviser. I 1983, etter videre studier ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma, hadde han lisensiatsgred i dogmatikk. I tillegg til enrekkee ledelsesoppgaver og aktiviteter i opplæringen av neste generasjon av ordensfolk, ble han valgt til provinssuperior for ordenens provins for Argentina og Uruguay i 1996, 1999 og nok en gang i 2012.[1]

Biskop av San Carlos de Bariloche

[rediger | rediger kilde]

Den 9. juli 2013 utnevnte pave Frans ham til biskop av San Carlos de Bariloche. Hans forgjenger og biskop av Merlo-Moreno, Fernando Carlos Maletti, bispeviet ham den 28. september samme år i katedralen Nuestra Señora del Nahuel Huapi i Bariloche; medkonsekratorer var biskopen av Avellaneda-Lanús, Rubén Oscar Frassia, og erkebiskopen av Bahía Blanca, Guillermo Garlatti.

Biskop av Merlo-Moreno

[rediger | rediger kilde]

Den 20. oktober 2022 utnevnte pave Frans ham til biskop av Merlo-Moreno.[1] Innsettelsen i dette embedet fant sted den 12. desember samme år.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Nomina del Vescovo di Merlo-Moreno (Argentina)». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 20. oktober 2022. Besøkt 20. oktober 2022. 
  2. ^ chst, lest 17. januar 2024