Josias von Heeringen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
General Josias von Heeringen

Josias von Heeringen (født 9. mars 1850 i Kassel, død 9. oktober 1926 i Berlin) var en tysk offiser. Han ble Preussens krigsminister, og senere general på Vestfronten under første verdenskrig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av den kurhessiske Oberhofmarschall og teaterintendant Josias von Heeringen (1809–1885) og hans hustru Karoline von Starkloff (1817–1871). Hans yngre bror var August von Heeringen (* 26. november 1855 i Kassel; † 29. september 1927 i Berlin) tjenestegjorde senere som høytstående marineoffiser og var sjef dor admiralstabeb.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Josias von Heeringen ble offiser i 1867 og ble hardt skadet i den fransk-prøyssiske krigen 1870-71. Han fikk i 1895 kommandoen over det 117. infanteriregiment, ble generalmajor og avdelingssjef i krigsministeriet i 1898, generalløytnant i 1901, øverstkommanderende for 22. divisjon i 1903 og, med generals grad, øverstkommanderende for 2. armékorps i 1906.

Krigsminister[rediger | rediger kilde]

I 1909-13 var han Preussens krigsminister og lyktes i å gjennomføre den store utvidelsen av arméen.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da første verdenskrig brøt ut i 1914 fikk Heeringen kommandoen over 7. armé, som fikk i oppgave å forsvare Alsace-Lorraine-grensen. I oktober ble Heeringens armékvarter flyttet til den franske fronten og ble der satt inn mellom 1. og 3. armé.

I august 1916 ble Heeringen forflyttet til kystforsvaret ved Østersjøen. I november 1918 forlot han militæret.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Karl von Einem 
Preussens krigsminister
Etterfølger:
 Erich von Falkenhayn