Hopp til innhold

Josef Suk (komponist)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Josef Suk
Født4. jan. 1874[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Křečovice (Kongeriket Böhmen, Østerrike-Ungarn)[2][4][5]
Død29. mai 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (61 år)
Benešov (Tsjekkoslovakia)[2][3][4][5]
BeskjeftigelseKomponist, musikkpedagog, fiolinist Rediger på Wikidata
Utdannet vedPrahas musikkonservatorium
EktefelleOtilie Suková
BarnJosef Suk
NasjonalitetTsjekkoslovakia
Østerrike-Ungarn
GravlagtVyšehrad gravlund
Medlem avBohemian Quartet[6]
UtmerkelserÆresdoktorat ved Mararyk-universitetet (1933)[7]

Josef Suk (1874–1935), var en tsjekkisk komponist og fiolinist.

Suk studerte ved konservatoriet i Praha fra 1885 til 1892. Lærere var Antonín Dvořák og Antonín Bennewitz. I 1898 giftet han seg med Dvořáks eldste datter, Otilie «Otilka» Dvořáková (1878–1905).[8] Deres eneste barn, Josef (1901–1951), var far til den kjente fiolinisten Josef Suk (1929 - 2011). «Otilka» døde allerede i 1905 og komponisten giftet seg ikke opp igjen.

Sammen med tre medstudenter dannet Suk České kvarteto («Den tsjekkiske kvartetten») der han spilte andrefiolin store deler av livet. Fra 1922 underviste han ved konservatoriet i Praha. Av elever kan nevnes Bohuslav Martinů, Rudolf Firkušný og Manoah Leide-Tedesco.

Suks tidlige verk er holdt en romantisk stil inspirert av Dvořák og Johannes Brahms. Eksempler er Serenade for strykere op. 6, som minner om Dvořáks serenade, og Symfoni i E-dur op. 14. Som eksempler på mellomstasjoner på veien mot Suks modne stil kan nevnes Fantasi for fiolin og orkester i g-moll op. 24, Fantastické Scherzo op. 25 og tonediktet Praga op. 26.

I løpet av året 1904/1905 mistet Suk både sin høyt verdsatte svigerfar og sin kjære hustru «Otilka», og disse traumatiske opplevelsene åpnet veien for et selvstendig tonespråk: den femsatsige symfonien Asrael op. 27, oppkalt etter en dødsengel, var opprinnelig tenkt som et rekviem til Dvořák, men ble etter hustruens død utvidet med de to siste satsene. Et knapt motiv går gjennom verket, først kan det virke kaldt og ubarmhjertig, men framtrer mer forsonlig i finalens festlige koral. Verket inneholder Dvořák-sitater: i andre sats grunnmotivet fra Requiem, senere Skogvokterens sang fra Rusalka. Asrael er et bemerkelsesverdig verk som i omfang og intensitet kan minne om uttrykket til Gustav Mahler.

Suk fortsatte i sin nye stil med Pohádka léta op. 29 («Et sommereventyr»), som i likhet med Asrael er preget av sorgarbeid – selv om det er lysere. Orkestreringen og den moderne harmonikken gir verket et lysende klanglig preg, uttrykket kan i motsetning til dramaet i Asrael-symfonien karakteriseres som en egenartet syntese av lykkefølelse og sorg.

Det neste symfoniske verket, Zrání op. 34 («Modning»), tok det ham hele fem år å fullføre. Verket er svært komplekst både formmessig og stilistisk, han gjorde flere konsertreiser med den tsjekkiske kvartetten i samme periode og i tillegg brøt første verdenskrig ut. Det ensatsige tonediktet med en spilletid på rundt tre kvarter er basert på et dikt av Antonín Sova der modningen i naturen sammenlignes med menneskelig modning.

Minnetavle på Suks bosted i ul. Trojická, Praha

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Regional Database of the Central Bohemian Research Library in Kladno, SVKKL authority ID p0201234-Suk-Josef-18741935, besøkt 20. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Česká divadelní encyklopedie, Česká divadelní encyklopedie ID 2596, encyklopedie.idu.cz, besøkt 16. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26840, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 1871, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Q27770811[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.muni.cz[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Antonín Dvořák Arkivert 3. mars 2009 hos Wayback Machine.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Vladimír Karbusický: Mahler und Suk. I Matthias Theodor Vogt (red.): Das Gustav-Mahler-Fest. Hamburg 1989. Bärenreiter, Kassel u. a. 1991, ISBN 3-7618-1015-6, S. 313–332.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]