Josef Suk (fiolinist)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Josef Suk
Josef suk.jpg
Født8. august 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Praha[5][3]Rediger på Wikidata
Død6. juli 2011[1][4][6]Rediger på Wikidata (81 år)
Praha[7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Vyšehrad gravlundRediger på Wikidata
Far Josef SukRediger på Wikidata
Utdannet ved Prahas musikkonservatorium, Akademie múzických umění v PrazeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dirigent, pedagogRediger på Wikidata
Nasjonalitet TsjekkiaRediger på Wikidata
Utmerkelser Nasjonalkunstner (1977), Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje (1999)[8], ridder av Æreslegionen (2002)[8], Æresborger i Praha 2 (2005), National ArtistRediger på Wikidata
Signatur
Josef Suks signatur

Josef Suk (født 8. august 1929 i Praha, død 7. juli 2011 samme sted) var en tsjekkisk fiolinist og bratsjist som ble regnet som sitt lands mest betydelige solist, og internasjonalt anerkjent som en ambassadør for tsjekkisk – og ikke minst Antonín Dvořáks – musikk.

Han var sønnesønn av komponisten Josef Suk og oldebarn av komponisten Antonín Dvořák.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Josef Suk studerte ved konservatoriet i Praha og med fiolinpedagogen Jaroslav Kocian. Han debuterte offisielt som solist i 1954 og fikk raskt en internasjonal karriere. Suk spilte i en mengde ulike sammenstillinger, både konsertant og kammermusikalsk og ble regnet som en av de mest allsidige fiolinistene på 1900-tallet, med et musikalsk spenn fra Johann Sebastian Bach til Alban Berg.

For Suk var kammermusikken like viktig som den solistiske aktiviteten. I den «tsjekkiske tio» satte han – sammen med Jan Panenka på klaver og Josef Chuchro på cello – en høy målestokk med innspillinger av Schubert (op. 99), Beethoven og Dvořák. Med den «amerikanske trioen» – Julius Katchen på klaver og János Starker på cello – utmerket han seg framfor alt med innspillinger av trioene til Brahms.

I 1974 stiftet Suk et eget kammerorkester, Sukův komorní orchestr («Suk kammerorkester»).

Fra 1960-årene av spilte Suk på Váša Příhodas stradivarius «Camposelice» som den tsjekkiske staten stilte til hans rådighet.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Harald Eggebrecht: Große Geiger: Kreisler, Heifetz, Oistrach, Mutter, Hahn & Co. Piper, München/Zürich 2000, ISBN 3-492-04264-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]