José Américo Orzali
| José Américo Orzali | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. mars 1863[1] Buenos Aires | ||
| Død | 18. apr. 1939[1] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Erkebiskop, katolsk prest (1883–), katolsk biskop (1912–) | ||
| Embete |
| ||
José Américo Orzali (født 13. mars 1863 i Buenos Aires i Argentina, død 18. april 1939 i San Juan de Cuyo) var en argentinsk katolsk erkebiskop av San Juan de Cuyo.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
José Américo Orzali var sønn til en nylig immigrert italiensk arkitekt, og begynte på seminaret i en alder av 14 år.
I 1877 begynte han på bispedømmeseminaret i Buenos Aires. Da han var blitt diakonviet, fulgte han den italienske erkebiskop Luigi Matera, apostolisk nuntius til Argentina som hadde avsluttet sin tjeneste der, på hans hjemreise til Italia.[2]
Prest[rediger | rediger kilde]
Han fullførte sine teologiske og filosofiske studier i Roma, hvor han ble presteviet den 19. desember 1885.[3]
Da han vendte tilbake til Argentina i 1886, utførte han sjelesørgerisk arbeide i hovedstaden. Etter en tid ved kirken La Piedad ble han i 1890 ble han utnevnt til prest for menigheten Santa Lucía i Buenos Aires-området i Barracas, hvor han dedikerte sin hovedinnsats til katekese for barna ved de 32 offentlige skolene i det nabolaget. Han ventet på at timene skulle avsluttes før han gikk inn i klasserommene, og overvant med ydmyke og rolige måter motstanden fra lærerne, hvorav mange var antiklerikale. For å få barnas oppmerksomhet holdt han en «barnemesse» hver søndag, forenklet og med prekener som varte i rundt fem minutter.
I 1896 grunnla han kongregasjonen av Søstrene til Vår Frue av Rosenkransen (Hermanas Rosarinas) der.[3] Han var pret for deres første skole, han utøvde et slags patronat over dem frem til den endelige godkjenning av ordenen ble gitt i 1938. Søstrene ble landsomfattende i sitt virke, først og fremst med skoler, men også med virke i sykehus.
Biskop av San Juan de Cuyo[rediger | rediger kilde]
Den 30. desember 1911 ble han utnevnt av pave Pius X til biskop av San Juan de Cuyo. Han ble bispeviet den 10. mars 1912 av erkebiskop Mariano Antonio Espinosa av Buenos Aires; medkonsekrerende var biskop Juan Nepomuceno Terrero y Escalada av La Plata, og biskop Abel Juan Bazán y Bustos av Paraná.
San Juan var et omfattende bispedømme, og med et veldig territorium (senere stykket opp i avleggerbispedømmer) som favnet e provinsene San Juan, Mendoza og San Luis og det nasjonale territoriet Neuquén. Fra sitt første pastoralbesøk var han svært aktiv og tilbakela på sine reiser i eget bispedømme på mer enn 10 000 km. Under sin administrasjon besøkte han mer enn tre hundre byer, han talte 6.500 prekener, holdt 176.053 konfirmasjoner og ledet 349 misjoner. Han fikk gjennomført bispedømmets første bispedømmesynode i 1916.[3]
I 1917 ledet han grunnleggelsen av Círculo de Obreros Católicos de San Juan - en katolsk forening for arbeidernes rettigheter. Han hadde en forventningsfull holdning til provinsregjeringene, som stod i kontrast til den militante holdning til forsvar av den tradisjonelle religion hans forgjengere i bispedømmet - og andre prelater i hans tid - med en forhandlingsholdning, spesielt med regjeringen ledet av Federico Cantoni. En prest fra bispedømmet hans, som også var rektor ved Colegio Nacional, var nasjonal representant for den såkalte cantonismo mellom 1924 og 1928. I 1934 etablerte han den første salesianskeehøyskolen i San Juan.
Erkebiskop av San Juan de Cuyo[rediger | rediger kilde]
Da bispedømmet ble elevert til erkebispedømme i 1935, ble han den 20. april dets første erkebiskop.
Han døde i sitt bispepalass den 18. april 1939, i en alder av 76 år. Han hatt lidd i lang tid av sykdom, selv om den spesifikke årsaken til hans død var hjerneslag. Siden 1984 har graven hans vært i den nye katedralen i San Juan.
En saligkåringsprosess er blitt igangsatt, han er blitt erklært en Guds tjener.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Bernardino Giraud (1721-1782) *1767
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Giacomo Giustiniani (1769-1843) *1817
- Erkebiskop Pietro Ostini (1775-1849) *1827
- Biskop Mariano Medrano y Cabrera (1767-1851) *1830
- Erkebiskop Mariano José de Escalada Bustillo y Zeballos (1799-1870) *1835
- Biskop Venceslao Javier José Achával y Medina, O.F.M. Obs. (1810-1898) *1868
- Erkebiskop Federico León Aneiros (Aneyros) (1826-1894) *1870
- Erkebiskop Mariano Antonio Espinosa (1844-1923) *1919
- Erkebiskop José Américo Orzali (1863-1939) *1912[4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Guerrino Pelliccia e Giancarlo Rocca (curr.), Dizionario degli Istituti di Perfezione (DIP), 10 voll., Edizioni paoline, Milano 1974-2003.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b oppført som José A. Orzali, catalogo.bn.gov.ar[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. oktober 2015. Besøkt 23. april 2024.
- ^ a b c Giancarlo Rocca, DIP, vol. VI (1980), col. 920.
- ^ orzali, lest 23. april 2024