José Aboulker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
José Aboulker
Født 5. mars 1920
Alger
Død 17. november 2009 (89 år)
Manosque
Parti Parti communiste français
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Kommandør av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945, medlem av Frigjøringsordenen, Presidentens frihetsmedalje

José Aboulker (født 5. mars 1920 i Alger i Algerie, død 17. november 2009 i Manosque ) var en leder i den anti-nazistiske motstanden som medgrunnlegger av ett motstandsnettverk i Alger under den andre verdenskrigen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

José Aboulker var an jødisk bakgrunn.  Hans navn kommer fra separdiske jøder i Nord-Afrika, et arabisk navn som bokstavelig talt betyr «lykkelig mann».[trenger referanse] Hans mor, Berthe Bénichou-Aboulker, var en kjent dokter og skuespillforfatter. Hans far, Henri Aboulker, vat kiturg oh profesor ved det medisinske fakultet i  Alger.

Benichou-familien var en av de fremste jødiske familier i Oran, der de eide en berømt villa, utstyrt med sin egen synagoge.[trenger referanse] Aboulker-familien i Alger stammet fra Spania og over århundrene frembragte den mange vitenskapsfolk, rabbinere, handelsfolk og leger.[trenger referanse]

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I Nord-Afrika[rediger | rediger kilde]

José Aboulker studerte medisin da krigen brøt ut. Han ble mobilisert i april 1940 som, offisertskadett, og ble demobilisert i februar 1941.

Han fremstod med tiden som en av de viktigste lederne i motstandsbevegelsen mot nazistene i hele Nord-Afrika.[trenger referanse] I september 1940 grunnla Aboulker et motstandsnettverk i Alger, i partnerskap med sin fetter Roger Carcassonne som hadde gjort det samme i andre byer tidligere, og Aboulker ble senere en av de viktigste lederne innen den algeriske motstandsbevegelsen.[trenger referanse] De to fettere møtte også den franske soldaten og motstandsmannen Henri d'Astier de la Vigerie, som de forberedte støtte for den forventede allierte landingen i Nord-Afrika sammen med.[trenger referanse]

Natten før de allierte styrkene i Nord-Afrika, 8. november 1942, ledet Aboulker en gruppe på 400 medlemmer av motstandsbevegelsen, da de blant annet tok over sentralpolitistasjonen, sammen med sin nestleder Bernard Karsenty og Henri d'Astier. Anført av sin gruppe ledere tok motstandsfolkene over og nøytraliserte flere kommandosentre, okkuperte strategiske posisjoner, og de stanset de militære tjenestemenn og sivile støttespillere som var imot de allierte styrkene og deres landgang i Nord-Afrika.

Oppdrag i Frankrike[rediger | rediger kilde]

Aboulker kom til London i mai 1943 og sluttet seg til frie franske styrkene. I oktober samme år ble han i hemmelighet sendt til det okkuperte Frankrike, som ansvarlig for organiseringen av helsetjenesten innen den franske motstandsbevegelsen. Han organiserte samtidig flere operasjoner mot tyskerene og sørget for fallskjermhopping med kirurgisk utstyr til Frankrike. Han var tilbake i London i juni 1944 og returnerte så til Alger, hvor han hadde sin egen medisinske skole.[trenger referanse]

I august 1944 forlot han landet for et nytt oppdrag i Sør-Frankrike, for å innsette prefekter i Toulouse, Limoges og Clermont-Ferrand.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter at krigen var over sluttet Aboulker seg til det franske kommunistpartiet, og i 1946 gjenopptok han sine medisinske studier. Han bestod den interne medisinske eksamen ved hovedsykehuset i Paris og til slutt ble han ansatt som professor innen nevrokirurgi ved dette sykehuset.[trenger referanse]

Han ble snart politisk aktiv i Frankrike. Han forpliktet seg til Algeries uavhengighet og motsatte seg tilbakeføring av general Charles de Gaulle som leder for den nye franske regjeringen i 1958.[trenger referanse]

Han døde i november 2009, da han var 89 år gammel.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Les Cahiers Français, La part de la Résistance Française dans les événements d’Afrique du Nord (Rapports des chefs des groupes de volontaires qui se sont emparés d’Alger le 8 novembre 1942), Commissariat à l’Information du Comité national français, Londres, août 1943
  • Professeur Yves Maxime Danan, La vie politique à Alger de 1940 à 1944, Librairie Générale de Droit et de Jurisprudence, Paris, 1963
  • Christine Levisse-Touzé, L'Afrique du Nord dans la guerre, 1939-1945, Albin Michel, 1998, ISBN 2-226-10069-5
  • Thomas Wieder, "José Aboulker, neurochirurgien, grand résistant", Le Monde, 2 décembre 2009, Mal:P.