Jorunn Bjørgum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jorunn Bjørgum
Født22. januar 1942 (77 år)
Beskjeftigelse Historiker, professor
Nasjonalitet Norge

Jorunn Bjørgum (født 22. januar 1942, fødenavn Jorunn Hagen) er en norsk historiker. Hun er tidligere professor i historie ved Universitetet i Oslo, og har vært instituttbestyrer ved Historisk institutt (2000–2003) og det sammenslåtte Institutt for arkeologi, konservering og historie (2005–2008).[1] Hennes forskning har konsentrert seg om arbeiderbevegelsens historie. Fra 2012 er Bjørgum pensjonist.

Bjørgum ble cand. philol. ved UiO i 1968 med historie hovedfag og engelsk og fransk mellomfag. Hun arbeidet i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund 1969–1971 og var stipendiat, vitenskapelig assistent og amanuensis ved Historisk institutt ved UiO i perioden 1972–1980. Hun var fra 1981 til 1998 førsteamanuensis samme sted og ble professor i historie i 1999. Hun ble dr. philos. i 1996, med avhandlingen Martin Tranmæl og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1906–1918[2] (gjenutgitt i 1998). Hun har vært gjesteforsker ved University of Pittsburgh (1988–1990), og har gjestet Stockholms universitet og Södertörns högskola (1997–1998).

Som instituttbestyrer var Bjørgum involvert i konflikten med professor Arnved Nedkvitne, som førte til avskjedssaken mot ham.[3]

Jorunn Bjørgum er søster av Carl I. Hagen.[4] Faren Ragnar Hagen (1908–69) var disponent. Hun er opprinnelig fra Røa.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bjørgum mottok Eilert Sundt-prisen for 2006.[5]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]