Jorge Kémérer
Jorge Kémérer | |||
---|---|---|---|
Født | 13. sep. 1908[1] San Rafael | ||
Død | 26. juni 1998[1] (89 år) | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1932–), katolsk biskop (1957–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Argentina | ||
Våpenskjold | |||
Jorge Kémérer S.V.D. (født 13. september 1908 i San Rafael i Argentina; død 26. juni 1998 i Posadas) var en argentinsk geistlig og katolsk biskop av Posadas.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Jorge Kémérer, etterkommer av foreldre som var innvandrede volgatyskere, sluttet seg til Steylermisjonærene og ble ordinert til prest i Roma av pave Pius XII den 30. oktober 1932.
Han ble rektor for sitt ordenssamfunns Colegio Roque González de Santa Cruz. Mellom 1947 og 1957 var han sogneprest i erkebispedømmet Buenos Aires i menigheten Nuestra Señora de Guadalupe.
Biskop av Posadas
[rediger | rediger kilde]Pave Pius XII utnevnte ham til den første biskop i det nyopprettede bispedømmet Posadas den 13. mars 1957. Biskopen av Jujuy, Enrique José Mühn S.V.D., ordinerte ham til biskop den 8. juni samme år i basilikaen Espiritu Santo i Buenos Aires; medkonsekratorer var biskopene Manuel Tato og Manuel Menéndez, begge hjelpebiskoper i Buenos Aires. Innsettelsen i bispedømmet Posadas fant sted den 6. juli 1957.
Han deltok i alle fire sesjonene i Det andre Vatikankonsil.
I løpet av årene som biskop av Posadas opprettet han menigheter, etablerte ordenssamfunn, grunnla et kirkelig seminar og ga assistanse til indianersamfunn.
Hans store bekymring var alltid prestemangelen, og derfor flyttet han Nuestra Señora de Fátima apostoliske høyskole til utkanten av byen Posadas. Senere skulle han finnegrunnlegge bispedømmeseminaret Santo Cura de Ars i Posadas.
Som en forsvarer av menneskerettighetene besøkte han under militærregjeringens tid politiske fanger rundt om i hele Argentina; i Misiones, Resistencia, Villa Devoto i Buenos Aires, La Plata og Rawson. Han ga også assistanse til familiemedlemmer og tok til orde for fangers løslatelse eller i det minste å innrømme dem mulighet til eksil fra landet.[2]
Fratreden, virke som pensjonert
[rediger | rediger kilde]Den 16. juni 1986 aksepterte pave Johannes Paul II hans aldersrelaterte avskjedssøknad, da han ble 75 år gammel.
I de følgende årene arbeidet han for blinde og for urbefolkningen i provinsen Misiones.
Biskop Jorge Kémérer døde den 26. juni 1998 av sykdom i en alder av 89 år i Posadas. Han ble stedt til hvile i katedralen San José i Posadas.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1887
- Kardinal Antonio Vico (1847-1829) *1898
- Erkebiskop Filippo Cortesi (1876-1947) *1921
- Biskop Enrique José Mühn, S.V.D. (1897-1966) *1935
- Biskop Jorge Kémérer, S.V.D. (1908-1998) *1957[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b oppført som Jorge Kemerer, catalogo.bn.gov.ar[Hentet fra Wikidata]
- ^ "Mecha" Villalba, Diario El Territorio: Monseñor Jorge Kemerer, indiscutible defensor de los derechos humanos. El multifacético primer obispo de Misiones dejó a su paso obras educativas y sociales, ayudó a los pobres y bregó por la liberta, i |www.territoriodigital.com, (Posadas, Provincia de Misiones, Argentina)| 1. oktober 2006, lest 8. oktober 2014
- ^ kemerer, lest 8. april 2024