Jorge Amado de Faria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jorge Amado de Faria (født 10. august 1912 i Bahia, død 6. august 2001) var en brasiliansk forfatter som ofte skrev i en modernistisk stil.

Han var en av de mest kjente moderne brasilianske forfatterne og hans mange litterære arbeider har blitt oversatt til 49 språk og er litt popularisert i flere filmer, teatralske verker og TV-programmer. Hans litterære verker omhandlet i stor grad de fattige urbane mørkhudede og mulatt-samfunnet fra Bahia i Brasil. De Faria var medlem av det brasilianske litterære akademiet fra 1961 og frem til hans død i 2001. Da han var bare ett år gammel, flyttet familien til Ilhéus, en kystby, hvor han tilbrakte store deler av hans barndom. Faria gikk på videregående skoler i Salvador. Amado publiserte sin første roman, O País do Carnaval, i 1931, da han var atten år gammel. Senere giftet han seg med Matilde Garcia Rosa og de fikk datteren Lila sammen, i 1933. Samme året ga han ut sin andre roman, Cacau, noe som økte hans allerede store popularitet.

Amado`s venstreradikale aktiviteter gjorde hans liv vanskelig under det diktatoriske regimet til Getúlio Vargas. I 1935 ble Faria arrestert for første gang, og to år senere ble flere av bøkene hans brent i all offentlighet. Hans litterære arbeider ble bannlyst i hjemlandet, men i resten av Europa fikk Faria stor popularitet med offentliggjøring av hans neste bok Jubiabá i Frankrike. Denne boken fikk flere entusiastiske anmeldelser, herunder en fra nobelpris-vinneren Albert Camus.

På begynnelsen av 1940-tallet redigerte Faria et litterært supplement for nazistenes politiske avis Meio-Dia. Faria var en kommunistisk militant i 1941 og 1942. Amado ble tvunget til å reise i eksil til Argentina og Uruguay. Da han returnerte til Brasil etter hans eksil ble han skilt fra Matilde Garcia Rosa. I 1945 ble han valgt inn i den konstituerende politiske forsamlingen, som en representant for det brasilianske kommunistpartiet (PCB). Som medlem av dette partiet fikk han flere stemmer enn noen annen kandidat fra delstaten São Paulo. Det samme året Faria giftet seg for andre gang, denne gangen med Zélia Gattai som også var forfatter.

I 1947 fikk han sønnen, João Jorge. Samme år ble hans parti erklært ulovlig, og dets medlemmer ble arrestert og forfulgt av myndighetene. Amado valgte å reise i eksil igjen, denne gang i Frankrike, hvor han ble frem til han ble utvist fra dette landet i 1950. Hans første datter, Lila, døde i 1949. Fra 1950 til 1952 bodde Faria i Tsjekkoslovakia, hvor hans andre datter, Paloma, ble født. Han reiste til Sovjetunionen, og ble tildelt Lenins fredspris i 1962.

Da Faria returnerte til Brasil igjen i 1955, fortsatte han ikke med sitt aktive politiske liv og han forlot det brasilianske kommunistpartiet kun ett år senere. Fra denne tiden viet han seg utelukkende til litteratur og han begynte å skrive på flere bøker. Faria skrev blant annet en skildring av de forskjellige seksuelle skikker som ble ansett som skandaløst av brasilianske samfunnet. Flere år etter å ha publisert denne skildringen mottok Faria stadig trusler på grunn av hans seksuelle skildringer som ble påstått hadde gjort stor skade på moralen til mange av landets jenter og kvinner.

Den 6. april 1961 ble han valgt til den brasilianske litterære akademiet. Han fikk tittelen Doctor honoris causa fra flere anerkjente universiteter i flere land, blant annet i Brasil, Portugal, Italia, Israel og Frankrike, samt en rekke andre æresbevisninger i nesten alle de sør-amerikanske landene. I 1987 ble non-profit organisasjonen Jorge Amado de Faria Foundation opprettet, i Salvador. Denne organisasjonen fremmet beskyttelse av eiendommer og utvikling av kulturen i Faria`s hjemsted i Bahia. Faria døde den 6. august 2001, da han var 89 år gammel. Hans aske ble spredt i hagen rundt huset hans fire dager senere.