Jon Simonssøn
| Jon Simonssøn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. nov. 1512 | ||
| Død | 29. juli 1575 (62 år) | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jon Simonssøn (født 1512 i Trøndelag, død 1575 i Holum) var en norsk lagmann og humanist.
Før reformasjonen i Norge i 1536, var Jon Simonssøn i tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbrektsson. Fra 1532 tjenestegjorde han på erkebispegården i Bergen. Han giftet seg med Karine Didriksdotter i Bergen. Hun var trolig datter av Didrik Friis, som var rådmann og kjøpmann i Bergen. I 1546 ble han lagmann på Holum i Vest-Agder. Jon Simonssøn var en av de siste lagmennene som skrev på norsk. Han skal ha hatt kontakt med Peder Claussøn Friis.
I 1535 skal Jon Simonssøn ha oversatt Snorres kongesagaer.[1] Denne oversettelsen regnes for å være grunnlaget for den eldste bevarte avskrift av den første Snorre-oversettelsen, som i dag befinner seg på Det Kongelige Bibliotek i København.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gjennoppdagelsen av Snorre, Avtrykk.no, 22.04.2016
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Kjell-Olav Masdalen: Boka som redda Norge. 2014 s. 31-36