John Wesley Powell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
John Wesley Powell
John Wesley Powell USGS.jpg
Født 24. mars 1834
Mount Morris
Død 23. september 1902 (68 år)
North Haven
Gravlagt Æresgravlunden i Arlington
Utdannet ved Oberlin College, Illinois College, Wheaton College
Yrke Oppdagelsesreisende, språkforsker, militærperson, geolog
Nasjonalitet USA
Medlem av Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861, American Academy of Arts and Sciences, American Association for the Advancement of Science

John Wesley Powell.jpg
John Wesley Powell, 1869

John Wesley Powell (født 24. mars 1834 i Mount Morris i delstaten New York i USA, død 23. september 1902 i Haven Colony i Maine) var amerikansk etnolog, geolog, utforsker og regjeringsadministrator, kjent for sitt arbeide som den første som klassifiserte de opprinnelige innbyggeres (indianernes) språk og for sin geografiske og geologiske utforskning av Rocky Mountains. Mest kjent ble han for Powell Geographic Expedition i 1869, en tre måneders elveferd ned Green- og Colorado-elvene, med blant annet den første kjente ferd foretatt av den hvite mann gjennom Grand Canyon.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

John Wesley Powell ble født i delstaten New York til foreldrene Joseph og Mary Powell. Han flyttet senere med familien vestover i landet. Faren var en fattig omreisende predikant som hadde innvandret fra Shrewsbury i England. I ung alder bodde John således i Jackson i Ohio, så Walworth County i Wisconsin til de slo seg ned i det landlige Boone County i Illinois. Han foretok da ferder på Ohiofloden og Mississippifloden og ble meget interessert i naturen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter studier på Illinois College (senere Wheaton), Illinois Institute og Oberlin College gjorde han tjeneste i Nordstatenes hær under den amerikanske borgerkrig. I slaget ved Shiloh mistet han det meste av sin høyre arm da han ble rammet av et minié-prosjektil idet han skulle gi ordre om å åpne ild.

Han ble så geologiprofessor på Illinois Wesleyan College i Bloomington i 1865 og senere lektor på Illinois Normal University.

I 1867 og 1868 ledet han en geologisk ekspedisjon inn i Colorado og Utah. Det følgende år, med regjeringens støtte, undersøkte og foretok han en geologisk undersøkelse av Green Rivers og Colorado Rivers canyoner. Mellom 1870 og 1879 fortsatte han undersøkelsen av Rocky Mountains-regionen. Powell oppdaget blant annet den store grotten Redwall Cavern ved Coloradofloden. En del større avhandlinger som han publiserte om disse undersøkelser bidro til å gjøre hans navn kjent.

Under sine reiser studerte han indianere og i 1879 ble han utnevnt til den første direktør av US Bureau of Ethnology ved Smithsonian Institution. Powell ble den andre direktøren i US Geological Survey (1881–1894) og la fram forslag til retningslinjer for utviklingen av det tørre Vesten, etter de nøyaktige evalueringene han hadde gjort av forholdene der.

I 1891 utgav han den første komplette kart av 58 språkgrupper av indianere i USA og Canada.

Mange deler av det område han utforsket var det også han som navngav, som Dirty Devil, Glen Canyon, Bright Angel, Desolation Canyon, Marble Canyon, Flaming Gorge og Lava Falls. I USA minner flere veier, plasser og fjell om ham, et museum står ved Green River og så er det fremfor alt den store kunstige sjøen Lake Powell, som er et godt besøkt fritidsområde i Utah og Arizona. Derutover er også Mount Powell i Antarktis blitt oppkalt etter ham.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:John Wesley Powell – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata