Hopp til innhold

John Rabe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Rabe
Født23. nov. 1882[1][2][3]Rediger på Wikidata
Hamburg[4]
Død5. jan. 1950[1][2][3]Rediger på Wikidata (67 år)
Berlin
BeskjeftigelseGründer Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
GravlagtKaiser Wilhelm Gedächtnis Friedhof

John Rabe (1882–1950) var en tysk avnazifisert forretningsmann og diplomat, best kjent for sine innsats for å stoppe krigsforbrytelser under den japanske Nanjingmassakren. Nanjings sikkerhetssone som han var med på å etablere, ga beskyttelse til omtrent 250 000 kinesere mot angrep fra den keiserlige japanske hæren. Han ble sendt til Kina som en offisiell tysk representant i det europeisk-amerikanske diplomatiske kvarteret i Nanjing, Kinas hovedstad. Han tjenestegjorde som seniorleder for den diplomatiske misjonen på tidspunktet for den japanske erobringen.[5]

Rabes hjem i Nanjing.
John Rabes minnetavle, «den levende Buddha», i Nanjing og i Berlin.

Liv, og særlig hans innsats i Nanjing

[rediger | rediger kilde]

Rabe bodde mange år i Afrika før han i 1908 flyttet til Kina. Mellom 1910 og 1938 arbeidet han for Siemens i byer som Beijing, Tianjin, Shanghai og til sist Nanjing. Den 22. november 1937, da den keiserlige japanske hær rykket frem mot Nanjing, organiserte Rabe sammen med andre utlendinger en internasjonal komité som etablerte Nanjings sikkerhetssone der kinesiske flyktninger kunne få mat og husrom. Rabe sa at han ikke kunne svikte deres tiltro til ham, for «det er rørende å se hvordan de tror på meg». Han prøvde å appellere til japanerne ved hjelp av sitt medlemskap i NSDAP,[6] og tok i bruk noen hakekorsflagg han hadde liggende, som teltduk for mer enn 600 flyktninger som sov i huset og hagen hans.[7]

Ideen til sikkerhetssonen fikk komiteen fra Shanghai, der den franske jesuitten Robert Jacquinot de Besange noen måneder tidligere hadde klart å få opprettet en slik sone som gjennomgående ble respektert av japanerne.

Rabe var leder for sikkerhetssonen, og blant hans medarbeidere var det særlig amerikanske misjonærer og flere tyskere.

Rabe sendte telegram til Adolf Hitler og ba ham innstendig om å prøve å påvirke japanerne: «Vi sivile, kinesere som utlendinger, har bare ett ønske - å overleve! Heil Hitler!»[8] Noe svar fikk han aldri. Sonen var på 2 × 2 km, organisert slik at den omfattet ambassadene (Nanjing var den gang Kinas hovedstad) og Nanjinguniversitetet, og grensen var markert av hvite flagg. På vei gjennom byen oppdaget Rabe en dag 400 kinesiske soldater som tenkte seg i kamp med japanerne. Rabe forstod at det ville bli den visse død, og hentet dem inn i sikkerhetssonen. Men japanerne oppdage dette og stormet inn med høye skrik, la de kinesiske soldatene i håndjern og dro dem ut for å henrettes. Rabe spurte seg om han hadde handlet galt, for deretter søkte kinesiske soldater i større antall tilflukt i sikkerhetssonen, et brudd på avtalen han hadde inngått. Døgnet rundt ble folk dradd ut og skutt. Likevel fikk sivilistene stort sett være i fred; men de måtte ha mat og vann, og Rabe satt daglig i forhandlinger med japanerne. Som tysker og nazist ble han såpass respektert at de lyttet til ham. På 1. nyttårsdag 1938 sprang en kvinne frem og tryglet om hjelp; datteren hennes var i ferd med å bli voldtatt av en japansk soldat. Rabe ropte himmelhøyt: «Godt nyttår!» til japaneren, som skrekkslagen flyktet og lot piken i fred. På husveggene stod det på japansk: «Japan vil verne Kina!» - men kinesiske kvinner i alle aldre ble voldtatt og deretter skutt. Med sonen under beskytning feiret Rabe fødselsdagsselskaper for barna og delte ut gaver.[9]

Den 28. februar 1938 forlot Rabe Nanjing og dro først til Shanghai og deretter til Tyskland. Der viste han film og fotografier av japanske krigsforbrytelser i håp om å vekke verden til protest; men Hitler ga ham ikke audiens. I stedet ble Rabe forhørt av Gestapo. Etter påtrykk fra Siemens AG ble han løslatt. Han fikk lov til å beholde beviser om massakrene, med unntak av filmen, men fikk forbud mot noen gang å nevne hva som foregikk i Nanjing.[10]

Rabe fortsatte å arbeide for Siemens, som en kort periode fikk ham postert i Afghanistan. Men under krigen arbeidet han for det meste ved selskapets hovedkontor i Berlin.

Etter krigen ble Rabe arrestert på grunn av sitt NSDAP-medlemskap, først av sovjeterne og deretter av britene. Men undersøkelser renvasket ham for alle anklager. Han ble erklært som «avnazifisert» av de allierte i juni 1946,[11] men han og familien sultet og levde i ren nød. I 1948 fikk innbyggerne i Nanjing kjennskap til Rabes problemer. De samlet raskt inn US$nbsp;2 000 som dengang var en formue, og byens ordfører reiste til Tyskland for personlig å overrekke pengene til Rabe. Underveis, i Sveits, handlet han inn rikelig med matvarer som Rabe også fikk. Fra da av fikk han en månedlig forsendelse av fødevarer fra Kina, og nasjonalistregjeringen med sete i Nanjing lovet ham livsvarig ærespensjon, om han kom tilbake til Kina. Rabe valgte likevel å bli i Tyskland og døde to år senere.[12]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Rabes dagbok, regnet som en fremragende kilde til hendelsene i Nanjing,[trenger referanse] ble utgitt i Tyskland i 1996.

Hans gravsten ble i 1997 flyttet fra Berlin til Nanjing, der den fikk en ærefull plass på minnestedet for Nanjingmassakren. I november 2006 ble hans tidligere bolig åpnet som museum i Nanjing, med navnet John Rabe og den internasjonale sikkerhetssones minnehall. Der står også en byste av Rabe, avduket i august 2005. I Rabes hus og i hagen rundt ble flere hundre av de kinesere som var i faresonen, berget.

I 2007 kom dokumentarfilmen Nanking og i 2009 kom to spillefilmer om hans liv og innsats i Nanjing: City of Life and Death og John Rabe.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rabe-john, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 23974997, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6kw88w2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Iris Chang: Exposing the rape of Nanking, ISBN 0465068359
  6. ^ «John H.D. Rabe», web.library.yale.edu
  7. ^ Pat Dowell: Shelter under the swastika, 14. juni 2010
  8. ^ Torbjørn Færøvik: Kina: en reise på livets selv (s. 79), Cappelen, ISBN 8-02-23517-0
  9. ^ Torbjørn Færøvik: Kina: en reise på livets selv (s. 79-80)
  10. ^ Torbjørn Færøvik: Kina: en reise på livets selv, (s. 80)
  11. ^ «John H.D. Rabe», web.library.yale.edu
  12. ^ Torbjørn Færøvik: Kina: en reise på livets selv, (s. 80-81)
  13. ^ «John Rabe», IMDb

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Erwin Wickert (red.): John Rabe. Der gute Deutsche von Nanking. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart, 1997. ISBN 3-421-05098-8 - engelsk utgave: The Good German of Nanking: The Diaries of John Rabe, 1998, Knopf. ISBN 0-375-40211-X

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]