John Neville, 1. marki av Montagu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

John Neville (født ca. 1431, død 14. april 1471) var første marki av Montagu og en av Huset Yorks kommandanter under rosekrigene. Han er spesielt kjent for å ha knust den gjenværende lancastrianske motstanden i det nordlige England i begynnelsen av Edvard IVs regjeringstid.

Han var en yngre sønn av Richard Neville, 5. jarl av Salisbury og Alice Montagu, grevinne av Salisbury, og bror av Richard Neville, 16. jarl av Warwick.

Montagu kjempet i slaget ved Blore Heath, og ble tatt til fange av lancastrianerne. Etter yorkistenes seier ved Northampton ble han løslatt, men under andre slag ved St. Albans ble han igjen tatt til fange.

Etter å ha blitt løslatt for andre gang ledet han yorkistenes styrker i det nordlige England. Han seiret i 1464 to slag, ved Hedgeley Moor og Hexham.

Som belønning for sine seiere fikk han tittelen jarl av Northumberland. Denne tittelen hadde lenge tilhørt Percyslekten, men de hadde falt i unåde. Da Henry Percy ble rehabilitert i 1470 måtte Montagu gi fra seg både jarletittelen og flere viktige embeter til fordel for Percy. Som kompensasjon ble han marki av Montagu, men han hadde ikke store nok eiendommer til å kunne leve slik det sømmet seg for en marki. Han ble bitter overfor Edvard IV, og sluttet seg til sin bror Warwick, som hadde gått over til Huset Lancaster. Da Henrik VI ble gjeninnsatt ble Montagu belønnet med høye embeter i nord, men 14. april 1471 falt han i slaget ved Barnet.