John Magnus Haaland
| John Magnus Haaland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. okt. 1897 Merdø | ||
| Død | 15. mai 1979 (81 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Krigskorset | ||
John Magnus Haaland (født 21. oktober 1897 på Merdø, død 15. mai 1979) var en norsk maskinist i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse, for sin innsats.
Kvarstadbåtene[rediger | rediger kilde]
Haaland var mannskap på en av de såkalte kvarstadbåtene, de norske skipene som lå i Göteborg under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Skipene ble forsøkt brakt over til alliert havn i Storbritannia.
Haaland var andremaskinist på MT «B.P. Newton».[1][2] Skipet forlot Göteborg 31. mars 1942, samtidig som MT «Lind» og MT «Rigmor». MT «B. P. Newton» ble angrepet av en tysk tråler i posisjon 57°43′N 08°32′Ø, men kom seg unna. Senere på dagen ble skipet først utsatt for angrep fra tyske jagerfly, deretter fra bombefly. Skadene var imidlertid begrenset, og i tiltagende mørke utover kvelden unnslapp de videre angrep. Hun ble møtt av den britiske jageren HMS «Valorous» på morgenen 2. april og ankom Leith i Storbritannia dagen etter.
I statsråd 21. august 1942 ble Haaland, sammen med skipsfører på MT «B.P. Newton» Elias R. Blindheim og skipets maskinmester Lorentz Lund, tildelt Krigskorset for under tyske angrep å ha brutt blokaden og brakt MT «B.P. Newton» fra Göteborg til sikker havn i Storbritannia.[3]
Etter verdenskrigen[rediger | rediger kilde]
Etter andre verdenskrig arbeidet Haaland som inspektør i rederiet O.B. Sørensen. Han var styremedlem i Arendals Sjømandsforening, der han i 1974 ble æresmedlem.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Andresen, Alf Pahlow og Helge Stray Johansen: Kvarstadbåtene. Göteborgkonvoien. Et kapitel av den norske handelsmarines historie under krigen, Oslo: Grundt Tanum, 1948, s. 162. Digital utgave fra Nasjonalbiblioteket.
- ^ Operation Performance. Page 2 - Crew Lists, Warsailors. Lest 7. desember 2015.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 60–61.
- ^ Kristen Taraldsen: «Krigsseiler fra Merdø fikk Krigskorset», Agderposten, 3. oktober 2014, s. 24–25.