John Barrow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John Barrow
Barrow3.jpg
Født19. juni 1764[1][2][3][4]
Ulverston
Død23. november 1848[1][2][3][4] (84 år)
London[5]
Ektefelle Anna Maria Truter
Barn John Barrow, Sir George Barrow, 2nd Baronet
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, geograf
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av Royal Society, Royal Geographical Society
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, Fellow of the Royal Geographical Society

John Barrow (født 19. juni 1764 på Dragley Beck i Ulverston i Lancashire, død 23. november 1848 i London) var en engelsk embedsmann og geograf og kronikør. Som annensekretær ved Admiralitetet organiserte han tidlig på 1800-tallet en rekke oppdagelsesferder, fra Afrika til Nordishavet, også for å sysselsette de britiske marineoffiserer som etter seieren over Napoleon var uten oppdrag.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

John Barrow var eneste barn av garveren Roger Barrow i landsbyen Dragley Beck i menigheten Ulverston i Lancashire.[6] Han gikk på Town Bank grammar school i Ulverston, men sluttet som 13-åring for å grunnlegge en søndagsskole for de fattige.

Tidlig virke[rediger | rediger kilde]

John Barrow var først ledende ansatt ved et jernstøperi i Liverpool og ble deretter matematikklærer ved en skole i Greenwich utenfor London. En av hans elever der var sønn av diplomaten Sir George Staunton (1737–1801). Det var ved Stauntons innflytelse at han ble på den senere offisielle sendeferd til Kina.

Reisende, geograf[rediger | rediger kilde]

Etter å ha ervervet seg nautiske kunnskaper, ble han ansatt hos George Macartney som privatsekretær, fulgte med ham til Kina som regnskapsmann, og studerte med stor interesse dette lands folk og språk. Barrow lærte seg kinesisk og skrev artikler om språket i Quarterly Review. Den beretning som gesandskapssekretær Sir George Staunton utgav, inneholder flere betydelige bidrag ført i pennen av Barrows.[7] I 1804 publiserte han dessuten sin egen beretning, Travels in China. Selv om Barrow etter sin hjemkomst i 1794 offisielt ikke lengre stelte med offisielle kinesiske anliggender, ble han ofte tatt med på råd av den britiske regjering.[trenger referanse]

Han besøkte deretter, fremdeles som Macartneys sekretær, Sør-Afrika, der han fikk i oppdrag å megle mellom boerne og urbefolkningen. I denne sammenheng foretok han en meget omfattende reise med betydelige geografiske resultater som han beskrev i Travels in the Interior of Southern Africa (1801–04).

Etter tilbakekomsten til England ble han i 1804 andresekretær i Admiralitetet og arbeidet i 40 år for den britiske arktisforskningen gjennom å støtte oppdagelsesreiser. Han deltok selv i planleggingen, blant annet av William Edward Parry, John Franklin og Frederick William Beecheys reiser. Han deltok i stiftelsen av Geographical Society i 1830 og var foreningens visepresident frem til sin død.

Han ble opphøyet til baronett i 1835 og utga sin selvbiografi i 1847.

Oppkallinger[rediger | rediger kilde]

En rekke steder er oppkalt etter Sir John Barrow :

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11890371w
  2. ^ a b Southern Africa Association for the Advancement of Science, 9. okt. 2017, John Barrow, 164
  3. ^ a b Babelio, 9. okt. 2017, Sir John Barrow, 118613
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Sir John Barrow, 1st Baronet, w6db89wd
  5. ^ Q21097795
  6. ^ Før 1. april 1974 var Ulverston i Lancashire.
  7. ^ George Leonard Staunton: An authentic account of an embassy from the King of Great Britain to the Emperor of China. London 1797.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Small Sketch of Owl.pngDenne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, Barrow, John, 1913.