Johannes Prassek
| Johannes Prassek | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1911[1][2] Hamburg | ||
| Død | 1943[1][2] Hamburg | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Utdannet ved | Philosophisch-theologische Hochschule Sankt Georgen | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Johannes Prassek (født 13. august 1911 i Hamburg i Det tyske rike, død 10. november 1943 i Hamburg) var en tysk katolsk prest. Han var en av de såkalte lübeckmartyrene, fire geistlige (tre katolske og en luthersk fra Lübeck som ble dødsdømt i 1943 på grunn av offentlig kritikk av nasjonalsosialismen).[3][4]
Han ble saligkåret i 2011; den liturgiske minnedagen ble fastsatt til 10. november, hans dødsdag.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Johannes Prassek vokste opp i bydelen Barmbek i Hamburg, i en arbeiderklassefamilie. Faren var murer og stammet fra Schlesien, moren hadde konvertert til katolisismen, kom fra Mecklenburg.[5] Han slet med å finansiere sin teologiske utdannelse. Prestestudiene gjorde han ved Philosophisch-theologische Hochschule Sankt Georgen i Frankfurt am Main og deretter i Münster.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet i Osnabrück i 1937; Hamburg var den gang del av det katolske bispedømmet Osnabrück. Han ble kapellan i Wittenburg, og i 1939 flyttet til Lübeck, også som kapellan, ved Jesu-Hjertekirken der. Han ble en populær prest der både ved sine prekener og sitt ungdomsarbeide. Han ble betraktet som karaktersterk og modig.[6] Blant de ungdommer som den asketiske Prassek var med på å prege var den senere filosof Hans Blumenberg.[7]
Han var kjent som en politisk tenkende intellektuell. I soldat- og ungdomsgrupper kritiserte han åpent skytingen av fanger og jøder. Adolf Hitlers naziregime regjerte landet, og fader Prassek tok ofte opp de uforenlige motsetninger mellom katolisismen og naziideologien. Dette ryktes snart, og menighetsmedlemmer og venner advarte kapellanen mot den faren som åpen kritikk medførte. Selv var han ikke enig i den tilbakeholdenhet som mange av de katolske biskopene på denne tiden viste i forhold til naziregimet. Desto høyere aktet han biskopen av Münster, den senere kardinal Klemens August von Galen (1878-1946), som han hadde bilde av på skrivebordet.[5]
Han etablerte også kontakt med tvangsarbeidere, lærte seg i all hemmelighet deres polske språk for bedre å kunne være sjelesorger for dem, en virksomhet som var forbudt.[4]
I 1941 møtte han Karl Friedrich Stellbrink, pastor i en luthersk kirke i nærheten. De fant hverandre i avvisningen av nazismen. Prassek introduserte pastor Stellbrink for sine katolske kolleger, prestene Hermann Lange og Eduard Müller. De fire prestene talte offentlig ut mot nazistene – skjønt til å begynne med diskret. De distribuerte pamfletter til venner og i sine menigheter.[8] De kopierte og distribuerte biskop Clemens August von Galen av Münsters antinazistiske prekener.[3] De spredte også nytt de var blitt kjent med ved lytting til engelske radiostasjoner.[5] Så, etter Royal Airforces bombeangrep på Lübeck den 28./29. mars 1942, etter hvilket pastor Stellbrink så til de sårede, sa han i en preken at bombingen kunne betraktes som en guddommelig straff. Dette utløste alvorlige konsekvenser både for ham, for hans tre katolske prestevenner og for andre.
Arrestasjon, rettssak, dom, henrettelse
[rediger | rediger kilde]Pastor Stellbrink ble arrestert, og kort tid etter også de tre katolske prestene[8] samt atten legfolk.[5]
Bare to uker før sin arrestasjon hadde fader Prassek mottatt medaljen Luftschutz-Ehrenzeichen fordi han under det fryktelige luftangrepet hadde hjulpet til med å berge mennesker ut av et ødelagt sykehus.[5] Men Prassek var også kommet i Gestapos søkelys på grunn av en angiver. Dette var en informant som hadde utgitt seg for å være sosialt trengende.[5]
Han vedstod seg sin kritikk av nazismen. Under rettssaken ble han og de andre anklaget for «landsforrædersk fiendebegunstigelse» (landesverräterischer Feindbegünstigung), «forsvarsødeleggelse» (Wehrkraftzersetzung) og forbrytelser mot kringkastingsloven og forræderiloven.[5] De ble dømt til døden av Folkedomstolen i juni 1943, legfolkene til tukthusstraff.[5]
En benådningssøknad fra hans biskop Hermann Wilhelm Berning av Osnabrück ble avvist. De ble henrettet ved giljotinering i fengselet Holstenglacis den 10. november 1943 i Hamburg, sammen med de andre prestene.[4] Hans og fader Eduard Müllers legeme ble brent i krematoriet i konsentrasjonsleiren Neuengamme sørøst for Hamburg, og asken spredt i leirens gartneri.[6][9]
Saligkåring
[rediger | rediger kilde]På sekstiårsdagen for hans henrettelse bekjentgjorde erkebiskopen av Hamburg, Werner Thissen, at det var initiert en saligkåringsprosess for Johannes Prassek, Eduard Müller og Hermann Lange. Den 1. juli 2010 kunngjorde Vatikanet at pave Benedikt XVI hadde autorisert at prosessen var positivt konkludert.[10]
I forståelse med erkebispedømmet Hamburg sendte advokat Jürgen Becker fra Bocholt den 20. mars 2011 søknad om å få dommen mot de tre prestene opphevet. Becker tilhørte den katolske studentforeningen Unitas Ruhrania, hvor også Johannes Prassek var medlem. Die Berliner Oberstaatsanwaltschaft erklærte deretter i et skriv at folkedomstolens dom av 23. juni 1943 for landsforræderi mot de tre kapellanene var opphevet i henhold til loven for opphevelse av urettmessige dommer fra nazitiden (Gesetz zur Aufhebung nationalsozialistischer Unrechtsurteile in der Strafrechtspflege – NS-AufhG). Dødsdommen mot pastor Stellbrink var opphevet allerede i 1993 på anmodning av den protestantiske kirke.[5]
Saligkåringen fant sted i Lübeck den 25. juni 2011 for de tre katolske prestene. Seremonien ble ledet av kardinal Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet.
Den katolske kirke foretar ikke slike prosesser for andre kristne, og de protestantiske kirker foretar ikke saligkåringer. Men også den protestantiske pastor Stellbrink ble ihukommet i tilknytning til seremonien.[11]
I feiringen foran Jesu Hjerte-kirken i Lübeck deltok rundt 9 000 mennesker fra elleve land, blant dem mange representanter fra politikk og samfunnsliv, samt rundt tyve katolske og fire protestantiske biskoper.[5]
Før han døde skrev fader Prassek til sin familie: «Hvem kan undertrykke den som dør?» De fire geistliges blod som blandet seg under dem ble i ettertid et symbol for den tyske økumenikk.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Faceted Application of Subject Terminology, FAST-ID 1683007, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Three priest-martyrs of Nazis beatified in Germany; Catholic News Agency; 25. juni 2011
- ^ a b c Biografi; ved Gedenkstätte Deutscher Widerstand; lest 30. september 2013
- ^ a b c d e f g h i j Lübeckmartyrene, katolsk.no (Per Einar Odden), lest 10. november 2019
- ^ a b Matthias Popien: Spricht der Papst vier Norddeutsche heilig? I: Hamburger Abendblatt av 26. januar 2017, s. 18.
- ^ Jfr. Dahlke, Benjamin / Laarmann, Matthias: Hans Blumenbergs Studienjahre. Schlaglichter auf Orte, Institutionen und Personen. I: Theologie und Glaube 107 (2017), s. 338–353, her 341 (lit.).
- ^ a b c Beatification Of WWII Martyrs Divides Lutherans, Catholics; Huffington Post; By Omar Sacirbey; 20/6/2011
- ^ Lübecker Märtyrer – Kurzchronik
- ^ Presseamt des Heiligen Stuhls, Bulletin Nr. 436/2010 vom 1. Juli 2010 (italienisch)
- ^ http://www.ln-online.de/nachrichten/3154922/Tausende_bei_Seligsprechung_von_Nazi-Widerst%C3%A4ndlern_in_L%C3%BCbeck. . I: Lübecker Nachrichten online av 25. juni 2011
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wolfgang Burr: Johannes Prassek. I: Ders. (Hrsg.): Unitas-Handbuch. Bd. 1, Bonn 1995, S. 295–302.
- Ingaburgh Klatt: „Lösch mir die Augen aus ...“: Leben und gewaltsames Sterben der vier Lübecker Geistlichen in der Zeit des Nationalsozialismus. Eine Ausstellung im Burgkloster zu Lübeck vom 8. November 1993 bis zum 10. November 1994. In: Demokratische Geschichte: Jahrbuch zur Arbeiterbewegung und Demokratie in Schleswig-Holstein. 8 (1993), S. 205–280.
- Martin Merz: „Die Pfaffen aufs Schafott“. Ein Lübecker Prozess vor 50 Jahren. Begleitheft zur Ausstellung „Lösch mir die Augen aus ...“ Leben und gewaltsames Sterben der vier Lübecker Geistlichen in der Zeit des Nationalsozialismus. Überarb. Manuskript einer Rundfunksendung im Rahmen der Reihe „Religion und Gesellschaft“ am 6. August 1993 im Dritten Programm des Norddeutschen Rundfunks, Lübeck 1993.
- Else Pelke: Der Lübecker Christenprozess 1943., Mainz 1961/1974.
- Josef Schäfer (bearb.): Wo seine Zeugen sterben ist sein Reich: Briefe der enthaupteten Lübecker Geistlichen und Berichte von Augenzeugen. Hamburg 1946.
- Ann-Helena Schlüter: ''Frei wie die Vögel: Die Helden von Lübeck – Eine Erzählung gegen das Vergessen,'' SCM Hänssler (23. August 2018), ISBN 978-3-7751-5865-7.
- Isabella Spolovjnak-Pridat und Helmut Siepenkort (Hrsg.): Ökumene im Widerstand. Der Lübecker Christenprozess 1943, Lübeck 2006
- (de) Brigitte Templin: «Prassek, Johannes Heinrich Wilhelm.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 675 (digitalisering).
- Martin Thoemmes: Johannes Prassek. In: Biographisches Lexikon für Schleswig-Holstein und Lübeck. Neumünster 2000, S. 314–316.
- Peter Voswinckel: Nach 61 Jahren komplett. Abschiedsbriefe der Vier Lübecker Märtyrer im historischen Kontext. In: Zeitschrift des Vereins für Lübeckische Geschichte und Altertumskunde 85 (2005), S. 279–330
- Peter Voswinckel: Geführte Wege. Die Lübecker Märtyrer in Wort und Bild. Kevelaer 2010
- Peter Voswinckel: Dokumente zum Thema Lübecker Märtyrer 1941–1945, im Auftrag des Kulturbüros der Hansestadt Lübeck, gefördert von der Gemeinnützigen Sparkassenstiftung zu Lübeck, zusammengestellt von Peter Voswinckel, (ohne Verlag), Lübeck Juni 2011
- Martin Thoemmes: „Sag niemals drei, sag immer vier“. Das Gedenken an die Lübecker Märtyrer von 1943 bis heute. Ansgar, Hamburg 2012, ISBN 978-3-932379-93-2.
- Martin Thoemmes: Die Märtyrer des Lübecker Christenprozesses. In: Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts. hrsg. von Helmut Moll im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz, Paderborn u. a. 1999, 7. überarbeitete und aktualisierte Auflage 2019, ISBN 978-3-506-78012-6, Bd. 1, S. 319–327.
- Isabella Spolovjnak-Pridat: Ökumene im Widerstand. Der Lübecker Christenprozeß 1943. Schmidt RömhildLübeck 2001, ISBN 3-7950-0773-9.
Film
[rediger | rediger kilde]- Widerstehen im Geiste Christi – Die Lübecker Märtyrer. Dokumentarfilm von Jürgen Hobrecht, Copyright Polis Film, Berlin 2011.