Johannes Peder Lindbæk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes Peder Lindbæk
Født6. desember 1872[1][2]Rediger på Wikidata
Ribe[1]Rediger på Wikidata
Død25. juli 1919[1][2]Rediger på Wikidata (46 år)
Roskilde[1]Rediger på Wikidata
Ektefelle Sofie Aubert Lindbæk (19021919)[1]Rediger på Wikidata
Barn Lise LindbækRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Historiker[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata
Medlem av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets HistorieRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Dannebrogordenen (1918)[1]Rediger på Wikidata

Johannes Peder Lindbæk (født Johannes Peter, født 6. desember 1872 i Ribe i Danmark, død 25. juli 1919 i Roskilde) var en dansk forfatter og historiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Lindbæk var sønn av en luthersk sogneprest. Han ble student i 1890, og tok i 1897 skoleembedseksamen med historie som hovedfag.

Han giftet seg med Sofie Aubert Lindbæk i 1902.[3] Sammen ble de foreldre til Lise Lindbæk[4] 1905-61 og Jannik Lindbæk, 1906-66.

Forskning og forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han ble fra universitetet sendt til Roma for å innsamle materiale til Danmarks historie i Vatikanet, tildels med relevans også for Norge.[trenger referanse] I Roma fikk han kontakter innen den internasjonale koloni av forskere, og fikk veiledning av den svenske historiker K.H. Nilsson og den tyske kirkehistoriker Ludwig Pastor.

Lindbæk forfattet på grunnlag av denne forsking Danske og norske besøgende i Hospitalet S. Maria dell'Anima i Roma, Dorothea (Kristian IVs dronning), og Familien Gonzaga.

Han disputerte med et arbeid med tittel Pavernes Forhold til Danmatk under Kongerne Kristiern I. og Hans.

Han innledet under oppholdet i Roma et samarbeide med stiftsamtmann Gustav Stemann, som under studier om helligåndklostrene hadde blitt oppmerksom på ordensarkivet i Santo Spirito in Sassia. Resultatet ble utgivelsen av De danske Helligaandskloster i 1906.

Lindbæk fikk i 1907 støtte fra Carlsbergfondet til en fremstilling av de danske klostres historie, og kunne så i 1914 fremlegge verket De danske franciskanerklostre.

Han ble medutgiver av Verdenskrigen og utgav i 1917 Forspillet til Verdenskrigen - Stormagtspolitik 1871-1914.

Han var som korrespondent for avisen Berlingske Tidende i Tyskland og ved Vestfronten.

I 1917 ble han utnevnt til stiftsskriver ved Roskilde domkirke. Han var tidligere blitt oppfordret til å skrive det stedlige domkapittelets historie og fikk innsamlet det nødvendige materiale. Men det skulle bli J.O. Ahrnung som gjorde verket ferdig.

Lindbæk ble i 1918 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g referanse-URL: denstoredanske.dk
  2. ^ a b nevnt i: Dansk biografisk leksikon , oppført som: Johs. Lindbæk , Dansk Biografisk Leksikon-ID: Johs._Lindbæk
  3. ^ a b Erik Lund Jensen. «Johs. Lindbæk» (dansk). Dansk Biografisk Leksikon, 3. utg., Gyldendal. Besøkt 26. juli 2018. 
  4. ^ Sigrun Slapgard. «Lise Lindbæk». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 26. juli 2018. 

Kilder[rediger | rediger kilde]