Johannes Kvittingen
| Johannes Kvittingen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. feb. 1906 | ||
| Død | 13. jan. 1996 (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Bakteriolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johannes Kvittingen, noen ganger kalt Johs. Kvittingen (1906–1996), var en norsk bakteriolog og overlege i Trondheim, samt motstandsmann under andre verdenskrig.
Kvittingen var en mikrobiolog og arbeidet ved Den norske hærens bakteriologiske laboratorium før andre verdenskrig. Da Tyskland invaderte og okkuperte Norge i 1940, ble laboratoriet stengt. Kvittingen flyktet fra landet for å utføre motstandsarbeid i utlandet. I London arbeidet han med medisinske tjenester for nordmenn i eksil. Blant annet bidro han til å drastisk forbedre behandlingen av kjønnssykdommer blant sjøfolk,[1] og reduserte rekonvalesensen fra måneder til uker.[2]
Kvittingen ble kjent blant britene da han i mai 1940 sikret retretten til fire britiske soldater som hadde gått seg vill i de norske fjellene.[2] Han hadde erfaring fra 1935 i italiensk-okkuperte Etiopia, hvor han ledet retretten av en mislykket norsk "ekspedisjon".[1] Dermed ble han høsten 1940 bedt om å være hovedrekrutterer av norske agenter for Special Operations Executive (SOE).[2] Han har fått æren for å ha rekruttert Martin Linge som SOE-agent,[2] men dette forslaget kom egentlig fra Olav Rytter i korrespondanse med Kvittingen.[2]
Etter krigen vendte Kvittingen tilbake til mikrobiologi, og utvidet også sitt interesseområde til andre medisinske felt. I 1952 ble han utnevnt til overlege ved Trondheim sentralsykehus. Han ble dekorert med H.M. Kongens fortjenstmedalje og Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, samt utenlandske fortjenstordener, og døde i januar 1996.[1]