Johannes Hevelius
| Johannes Hevelius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johann Hewelcke 28. jan. 1611[1][2][3][4]  Gdańsk (Polen-Litauen)[5][6] | ||
| Død | 28. jan. 1687[1][2][3][4] (76 år) Gdańsk (Polen-Litauen)[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, gründer, kartograf, brygger, independent publisher, kobberstikker, matematiker, trykker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leiden (1630–1632; studieretning: lov og rett)[8] Academic Gymnasium Danzig (1618–1624)[8] Academic Gymnasium Danzig (1627–1630)[8] | ||
| Ektefelle | Elżbieta Koopman Heweliusz (1663–)[8] | ||
| Nasjonalitet | Polen-Litauen Gdańsk | ||
| Gravlagt | St Catherine's Church[9] | ||
| Medlem av | Royal Society (1664; æresmedlem)[10][11] | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1664)[8] | ||
Johannes Hevelius (polsk Jan Heweliusz; tysk Johann Hewelke, Johannes Höwelcke eller Johannes Hewel), (født 28. januar 1611, død 28. januar 1687) var en astronom og borgermester fra Danzig (Gdańsk). Han er kjent for å være grunnleggeren av forskningsområdet selenografien (månens topografi).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Abraham Hewelke (1576–1649) og Kordula Hecker (1576–1655). Han ble født i en familie av velstående bryggere av bøhmisk avstamning.[trenger referanse] Etter å ha fullført gymnaset studerte han jus i Leiden i 1630, og reiste senere i årene 1632–1643 til Sveits, London og Paris, hvor han ble kjent med flere astronomer, blant annet Pierre Gassendi (1592–1655).
I 1634 kom han tilbake til hjembyen Danzig for å fullføre jusstudiene og samtidig arbeide på familiens bryggeri. Det var også da han fattet større interesse for astronomi. I 1635 giftet han seg med Katharine Rebeschke, som var hans nabo. Etter hennes død 1662 giftet han seg på ny i 1663 med Elisabetha Koopman, som han fikk fire barn med.
Karriere som astronom
[rediger | rediger kilde]I 1639 bygde han sitt eget astronomiske observatorium. Observatoriet ble blant annet besøkt av Polens dronning Maria Gonzaga i 1660 og Polens konge Jan III Sobieski i 1678, som støttet åpent (og økonomisk) Hevelius’ arbeid. Gjennom sitt liv innehadde Hevelius også administrative stillinger – han var rådsmann og senere borgermester i Danzig.
Hevelius konstruerte selv sine sikteinstrumenter og bestemte stjerneposisjoner med det blotte øye med stor nøyaktighet, som overgikk Tycho Brahe og de optiske teleskopers målinger.[trenger referanse] Han laget det første detaljerte kart over månen (Selenographia 1647), og er av den grunn blitt kjent som selenografiens grunnlegger.[trenger referanse] Navnene han satte på mange av objektene på måneoverflaten brukes helt frem til i dag.
Hans Cometographia (1688) inneholder beskrivelsen av mange kometer, som Hevelius selv oppdaget ni av.[trenger referanse] I 1673 ble første del av hans verk Machina coelestis utgitt, med beskrivelser av hans observatorium og instrumenter; den andre delen – dedikert til den polske kongen Jan III Sobieski – ble utgitt i 1697 og omfatter Hevelius’ observasjoner.
Hevelius laget en katalog med 1564 stjerner (datidens mest komplette) og et kart over stjernehimmelen. Han oppdaget og innførte sju nye stjernebilder: Scutum Sobiescianum (Sobieskis skjold – til ære for den polske kongen Jan III Sobieski; forandret i 1922 av IAU til Scutum – Skjoldet), Canes Venatici (Jakthundene), Lacerta (Firfislen), Leo Minor (Den lille løve), Lynx (Gaupen), Sextans (Sekstanten) og Vulpecula (Reven). Hans største verk Prodromus Astronomiae (utgitt av hans kone Elisabetha i 1690) inneholder både stjernekatalogen og kartet over stjernehimmelen (Firmamentum Sobiescianum sive Uranographia). I 1652 tok Hevelius i bruk pendeluret, to år før den nederlandske fysikeren Christian Huygens.[trenger referanse]
Hevelius var en av sin tids fremste og mest anerkjente astronomer. I 1664 ble han medlem av det engelske Royal Society, og i 1666 fikk han tilbud om å lede det nybygde observatoriet i Paris, men takket nei. Hevelius gjennomførte mange observasjoner av månen, planetene og Solen. I 1644 observerte han planeten Merkurs faser. Hans observasjoner av Solen ble publisert som tillegg i hans verk Selenographia, Cometographia og Machinae Coelistis. Hevelius utnyttet sine egne observasjoner av solflekkene til å bestemme Solens rotasjonshastighet med større nøyaktighet enn sine forgjengere.[trenger referanse] Han gav navnet faculae (entall facula) til de lyse områdene rundt solflekkene, og denne betegnelsen brukes også i dag. Hevelius oppdaget også månens lengdegradslibrasjon.
Hans epitafium befinner seg i sentrum av Gdańsk i St. Katarinas Kirke (Kościół Świętej Katarzyny).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25321[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26297[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID jan-heweliusz-1611-1687-astronom-wiesz, oppført som Jan Heweliusz (Hevelius, Hewelcke)[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0032592[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гевелий Ян, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ↑ catalogues.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.cambridge.org, side(r) 27[Hentet fra Wikidata]