Johannes Befring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Johannes Befring (født 9. mai 1893 i Jølster , død 8. februar 1975 i Oslo) var offiser i Frelsesarmeen. Han ble offiser i 1912. Befring var misjonær i Indonesia fra 1914 til 1922. Før han ble frelsesoffiser hadde han arbeidet ved pleieanstalten for spedalske i Bergen, og denne pasientgruppen arbeidet han også med på Java i Indonesia.[1]

I 1921 ble han gift på Java med Jenny Thorsen. Året etter vendte ekteparet tilbake til Norge på grunn av sykdom.[trenger referanse]

Etter å ha vendt tilbake til Norge fikk han litterære oppgaver ved Frelsesarmeens hovedkvarter. Han var sjefredaktør i bladet Krigsropet og litteratursekretær fra 1944 til han ble pensjonert i 1958.[1] Befring fikk i 1955 Kongens fortjenstmedalje i gull.[1] Han var sterkt engasjert i Frelsesarmeens sosialarbeid, og skrev flere bøker om dette arbeidet. Han skrev også en rekke bøker med stoff fra Indonesia, både skjønnlitterært og sakprosa.[trenger referanse]


Bøker av Johannes Befring[rediger | rediger kilde]

  • Mennesker i nød (1930)
  • Smaragdøen under ekvator (1931)
  • Blant spedalske og tiggere (1941)
  • Brunt gull (1949)
  • I skyggen av Boro Boddo og Merapi (1942)
  • Palmeskygget strand (1946)
  • Salami. Fortelling fra Sumatra (1946)
  • Skjebner og skikkelser (sammen med Ida Mathisen, 1954)
  • Skygger (1955)
  • Hodejegernes venn (1960)
  • En maktig kvinne.Fra Ida Mathisens etterlatte papirer (1966)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Johannes Befring Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Fylkesbiblioteket