Johannes Befring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes Befring
Johannes Befring.jpg
Født9. mai 1893
Død8. februar 1975 (81 år)
Beskjeftigelse Skribent
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje

Johannes Befring (født 9. mai 1893 i Jølster, død 8. februar 1975 i Oslo) var offiser i Frelsesarmeen. Han ble offiser i 1912.

Befring var misjonær i Indonesia fra 1914 til 1922. Før han ble frelsesoffiser hadde han arbeidet ved pleieanstalten for spedalske i Bergen, og denne pasientgruppen arbeidet han også med på Java i Indonesia.[1]

I 1921 ble han gift på Java med Jenny Thorsen. Året etter vendte ekteparet tilbake til Norge på grunn av sykdom.[trenger referanse]

Etter å ha vendt tilbake til Norge fikk han litterære oppgaver ved Frelsesarmeens hovedkvarter. Han var sjefredaktør i bladet Krigsropet og litteratursekretær fra 1944 til han ble pensjonert i 1958.[1] Befring fikk i 1955 Kongens fortjenstmedalje i gull.[1] Han var sterkt engasjert i Frelsesarmeens sosialarbeid, og skrev flere bøker om dette arbeidet. Han skrev også en rekke bøker med stoff fra Indonesia, både skjønnlitterært og sakprosa.[trenger referanse]

Bøker av Johannes Befring[rediger | rediger kilde]

  • Mennesker i nød (1930)
  • Smaragdøen under ekvator (1931)
  • Blant spedalske og tiggere (1941)
  • Brunt gull (1949)
  • I skyggen av Boro Boddo og Merapi (1942)
  • Palmeskygget strand (1946)
  • Salami. Fortelling fra Sumatra (1946)
  • Skjebner og skikkelser (sammen med Ida Mathisen, 1954)
  • Skygger (1955)
  • Hodejegernes venn (1960)
  • En maktig kvinne.Fra Ida Mathisens etterlatte papirer (1966)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Johannes Befring Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Fylkesbiblioteket