Johann Lorenz von Mosheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johann Lorenz von Mosheim
Johannes Laurentius von Mosheim.jpg
Født 9. oktober 1693
Lübeck
Død 9. september 1755 (61 år)
Göttingen
Yrke Historiker, teolog, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland

Johann Lorenz von Mosheim (født 9. oktober 1693 i Lübeck, død 9. september 1755 i Göttingen) var en tysk luthersk prest og kirkehistoriker, og regnes som far til den moderne kirkehistorieforskningen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ikke meget er kjent om hans herkomst. HHan ble døpt 9. oOktober 1693 i kirken St. Marien i Lübeck, der faren stod uten adelstittel og sngitt som fremmed «Fremder».[1] Denne faren var Ferdinand Sigismund von Mosheim, en fattig sørtysk kavaler. Han var katolikk, men tillot at Johann Lorenz ble oppdratt protestantisk.[2] Så frt kan formodets at moren Magdalena Catharina født von Prißen var protestant.

Det er ikke kjent hvordan det ghar seg at hertuginneenken Elisabeth Sophie Marie von Schleswig Holstein Plön (1683–1767) og senere hertuginne av fyrstedømmet Braunschweig-Wolfenbüttel kjente gutten, men hun sørget for at han fikk gå på latinskolen i Lübeck. Etter å ha fullført gymnaset i sin fødeby, ble von Mosheim immatrikulert på universitetet i Kiel i 1716 hvor han oppnådde en magistergrad i 1718.

Luthersk teolog[rediger | rediger kilde]

I 1719 ble han adjunkt ved det filosofiske fakultet i Kiel. Hans første utgivelse var et polemisk skrift i mot John Tolands skrift Nazarenus kalt Vindiciae antiquae christianorum disciplinae (1720), og det ble snart etterfulgt av et bind av Observationes sacrae (1721). Disse verk, sammen med det gode ry han hadde oppnådd som foreleser og predikant, sikret ham en stilling ved universitetet i Helmstedt som ordinær professor i 1723. Boken Institutionum historiae ecclesiasticae libri IV utkom i 1726, og samme år ble han av hertugen av Braunschweig-Wolfenbüttel utnevnt til generalinspektør i Wolfenbüttel.

Høsten 1747 kommer Mosheim som honorarprofessor til universitetet i Göttingen, og han spilte en viktig rolle i utformningen av statuttene til det teologiske fakultet, og forordningene som gjorde teologene uavhengige av den geistlige domstol. I 1747 ble han utnevnt til kansler for universitetet i Göttingen. 1748 var han den ledende kraft bak den britiske konge Georg II av Storbritannias besøk på universitetet.

Johann Lorenz von Mosheim døde i Göttingen den 9. september 1755.

Blant hans verker er De rebus christianorum ante Constantinum commentarii (1753), Ketzer-Geschichte (2. utgave 1748), og Sittenlehre der heiligen Schrift (1753). Hans eksegiske skrifter, karakteristiske ved deres lærdom og sunne fornuft, omfatter Cogitationes in N. T. bc. select. (1726), og forklaringer over Paulus' første brev til korinterne (1741) og over Paulus' første brev til Timoteus (1755). I sine prekener viser Mosheim en betydelig veltalenhet og stil.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bernd Moeller: Johann Lorenz von Mosheim und die Gründung der Göttinger Universität. In: Theologie in Göttingen, Vandenhoeck und Ruprecht, Göttingen 1987, S. 13–14, ISBN 3-525-35834-2
  2. ^ Karl Heussi: Johann Lorenz Mosheim. Ein Beitrag zur Kirchengeschichte des achtzehnten Jahrhunderts Tübingen 1906' '