Hopp til innhold

Johann Georg Theodor Grässe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johann Georg Theodor Grässe
Født31. jan. 1814[1][2][3]Rediger på Wikidata
Grimma
Død27. aug. 1885[1][2][3]Rediger på Wikidata (71 år)
Niederlößnitz
BeskjeftigelseBibliotekar, litteraturhistoriker, filolog, bibliograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leipzig
NasjonalitetKongeriket Sachsen
Johann Georg Theodor Grässe på Commons

Johann Georg Theodor Grässe, også omtalt Johann Gräße, eller Graesse, (født i Grimma 31. januar 1814, død i Niederlößnitz ved Dresden 27. august 1885) var en tysk bibliograf, eventyrforsker og litteraturhistoriker.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vært elev ved Fürstenschule in Grimma studerte Grässe fra 1833 filologi, filosofi og arkeologi under Johann Gottfried Jakob Hermann ved Universität Leipzig, hvor han i 1834 promoverte for doktorgraden. Deretter reiste Grässe til Universität Halle og fortsatte sine litteraturvitenskapelige studier der.

Etter at han i 1837 startet sitt arbeide med en storstilt litteraturhistorie, firebinds verket Lehrbuch einer allgemeinen Literätgeschichte aller bekannten Völker der Welt, inneholdende både diktningens historie og faglitteraturen over samtlige vitenskapelige og kunstneriske disipliner, omfattende såvel etter dem Scheitern hans Habilitationsabsichten, slo Grässe seg ned i Dresden, hvor han i 1838 ble lærer i fransk språk og litteratur ved Dresdener Kreuzschule (kretsskole).

I 1842 foretok Grässe en tysk oversettelse av Gesta Romanorum, og i årene 1843–1846 fulgte Legenda aurea.

På grunn av sine språkferdigheter og litteraturkunnskaper fikk han i 1843 en post som privatbibliotekar hos den saksiske kong Friedrich August II. I 1848 fulgte utnevnelsen til inspektør (og fra 1877 som direktør) for Det kgl. Myntkabinett i Dresden.. I 1854, samme år som Friedrich August II døde, fikk han dessuten utgitt Bibliotheca magica et pneumatica, en bibliografi over publikasjoner om trolldom-, undere og folketro relatert til hekser- og djevellitteratur.

I 1855 utkom også hans hovedverk om lokalhistoriske opphavssagn, Der Sagenschatz des Königreichs Sachsen, som inneholdt rundt tusen sagnoppskrifter.

Ich kann sagen, daß meine Arbeit … der erste Versuch ist, die sächsischen Sagen in ihrer ursprünglichen Form wiederzugeben.

J.G.Th. Gräße, 1854

Nord und Süd

[rediger | rediger kilde]

Grässe ble kjent med Peter Christen Asbjørnsen etter at nordmannen i 1856 hadde reist til Tharandt for å studere ved forstakademiet i Sachsen. De to ble snart enige om å utgi en internasjonal eventyrsamling sammen, som de kalte Nord und Süd (1858), med illustrasjoner av Emil Eugen Sachsse, Adolph Tidemand og Hans Gude: «Asbjørnsen tok hånd om de nordiske bidragene, mens Gräße fikk ansvar for de kontinentaleuropeiske og orientalske eventyrene.»[4] Dette var også første gang at eventyrtegninger av Tidemand og Gude ble publisert, etter at disse først var blitt xylografert av hhv. Wilhelm Werthmann og Ludwig Hugo Becker.

I 1861 ble Grässe utnevnt til direktør for Dresdener Porzellansammlung, og i 1864 tiltrådte han hoffrådet som direktør for des Grünen Gewölbes, hvor han ble inntil han i 1882 kunne gå over i pensjonistenes rekker.

1868/1871 utga han Sagenbuch des Preußischen Staates med hele 2206 sagn, som dokumenterer tidligere litterære kilder, delvis også med angivelsen Mündlich (= muntlig).

Grässe ble eier av Schloss Wackerbarth i Niederlößnitz, hvor han tilbrakte de tre årene fra sin avgang og frem til sin død i 1885.

Utvalgte verker

[rediger | rediger kilde]
  • Lehrbuch einer allgemeinen Literätgeschichte aller bekannten Völker der Welt. 4 bind i 13 deler. Leipzig 1837-60, 4 Bde. in 13 Abtlgn.) (En gjennom en mengde bibliografiske henvisninger og innsamlet tysk materiale, dog med litteraturen behandlet mer utfra et bibliografisk enn fra et historisk standpunkt. Et utdrag herfra med oversiktlig presentasjon og korrigert omarbeidelse fremstilt som Handbuch der allgemeinen Litteraturgeschichte. 4 bind. Dresden 1844-50.
Det latinske trykket av Gesta Romanorum: Inkunabel, (opptrykk fra 1488), etter det originale trykket av Martin Schott i Strasbourg, cirka 1486 (GW 10894).
  • Gesta Romanorum. 2 bind. Dresden 1842.
  • Die grossen Sagenkreise des Mittelalters. Dresden u. Leipzig 1842.
  • Bibliothek magica. Leipzig 1843.
  • Bibliotheca psychologica Leipzig 1845.
  • Legenda aurea des Jacobus de Voragine. Leipzig 1846.
  • Die Sage vom Ritter Tannhäuser. Leipzig 1846. (2. utgave under tittelen: Der Tannhäuser und ewige Jude, 1861.)
  • Beiträge zur Literatur und Sage des Mittelalters. Dresden 1850.
  • Der Sagenschatz des Königreichs Sachsen. Zum ersten Male in der ursprünglichen Form aus Chroniken, mündlichen und schriftlichen Ueberlieferungen und anderen Quellen gesammelt und herausgegeben. 592pp. Dresden 1855. (2. utvidete opplag i 2 bind, 1874, og en senere trebinds utgave):
    • Der Sagenschatz des Königreichs Sachsen. Band 1. 192 pp. Dingsda-Verlag, Querfurt 1999. ISBN 3-928498-56-8
    • Der Sagenschatz des Königreichs Sachsen. Band 2. 224 pp. Dingsda-Verlag, Querfurt 1999. ISBN 3-928498-62-2
    • Der Sagenschatz des Königreichs Sachsen. Band 3. 192 pp. Dingsda-Verlag, Querfurt 1999. ISBN 3-928498-73-8
  • Sachsens Fürsten in Bildern mit geschichtlichen Erläuterungen. Dresden 1856.
  • Sm.m. Peter Christen Asbjørnsen: Nord und Süd. Ein Märchen-Strauß. Dresden 1858. [Sterkt omarbeidet norsk utgave: Eventyr fra fremmede Lande. Christiania 1860.]
  • Jägerhörnlein. Jägerlügen. Jägerlieder. Thierzauber. Des Jägerbreviers anderer Theil. Dresden 1861.
  • Orbis Latinus, Verzeichnis der lateinischen Benennungen der bekanntesten Städte etc. Dresden 1861.
  • Märchenwelt. Verlag Moritz Schäfer. Leipzig 1865.
  • Sagenbuch des preußischen Staats. 2 bind. Dresden 1866-71.
  • Beschreibender Katalog der königlichen Porzellansammlung. Dresden 1874.
  • Sachsens Fürsten aus dem Haus Wettin Dresden 1875.
  • Geschlechts-, Namen- und Wappensagen, des Adels deutscher Nation. Dresden 1876.
  • Beschreibender Katalog des Grünen Gewölbes. 5. opplag. 1881.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Johann Georg Theodor Graesse, Proleksis enciklopedija-ID 24191[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12019116g, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Edvardsen 2007, s. 38.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Erik Henning Edvardsen: «Nord und Süd – Eventyr fra fremmede Lande» (s. 38-42). Kvitebjørn kong Valemon 2. Gerhard August Schneider – den illustrerte eventyrutgaven som aldri utkom. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 157. Aschehoug. ISBN 978-82-03-19197-5. Oslo 2007.
  • Ferdinand Geldner: Graesse, Johann Georg Theodor. I: Neue Deutsche Biographie (ndb). Volume 6, Duncker & Humblot, Berlin 1964, s. 716.
  • Große Kreisstadt Radebeul (ed.): Stadtlexikon Radebeul. Historisches Handbuch für die Lößnitz, 2. forsiktig endrete, opplag 2006. ISBN 3-938460-05-9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (de) Johann Georg Theodor Grässe – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johann_Georg_Theodor_Grässe&oldid=23637303»