Johann Christoph Bach III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johann Christoph Bach (født 16. juni 1671 i Erfurt, død 22. februar 1721 i Ohrdruf) var en tysk organist og Johann Sebastian Bachs eldre bror.

Foreldrene Johann Ambrosius Bach (1644/45–1695) og Maria Elisabeth Lämmerhirt (ca.1663–1694) døde tidlig og etterlot seg de to små brødrene Johann Sebastian og Johann Jakob foreldreløse slik at den 23-årige Christoph måtte ta hånd om dem.

Johann Christoph Bach ble organist ved Michaeliskirche i Ohrdruf i 1690, og var allerede høyt aktet både som musiker og som person. Han ble karakterisert som et avbalansert menneske som oppdro sine barn strengt, men vennlig.

I 1686 fikk Johann Christoph opplæring av Johann Pachelbel, en betydningsfull og erfaren organist. Kunnskapene han fikk gjennom Pachelbel ga han videre til sine barn og yngre brødre. Alle hans fem sønner ble dyktige musikere, og hans etterkommere var i over 100 år organister ved Michaeliskirche eller kantorer ved latinskolen.

Johann Christoph Bachs musikkhistoriske betydning beror ikke bare på at han ga sin bror Johann Sebastian en solid musikalsk grunnutdanning, men han var også sentral for overleveringen av klaviaturmusikk fra den midttyske barokken. To manuskripter opptegnet på begynnelsen av 1700-tallet er overlevert via Johann Christoph Bach: den såkalte Andreas-Bach-Buch og det Möllerske Håndskrift. Disse svært omhyggelig nedskrevne manuskriptene, som også inneholder autografer av Johann Sebastian Bach, er eneste overleverte kilder til enkelte betydelige verk av eksempelvis Dietrich Buxtehude, Nicolaus Bruhns og Johann Pachelbel.

Etter å ha returnert fra skolegang i Lüneburg skrev Johann Sebastian Bach sannsynligvis en kaprise til sin brors ære: Capriccio in honorem Joh: Christtoph Bachii BWV 993 i E-dur.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wolff: s. 75

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]