Anna Magdalena Bach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Magdalena Bach
Bach Anna Magdalena Leipzig Thomaskirchhof a.jpg
Plakett til minne om Anna Magdalena Bach på gravplassen til Thomaskirka i Leipzig
FødtAnna Magdalena Wilcke
22. september 1701
Zeitz
Død22. februar 1760 (58 år)
Leipzig
Ektefelle Johann Sebastian Bach (1721–)
Barn
13 oppføringer
Gottfried Heinrich Bach, Johann Christian Bach, Johann Christoph Friedrich Bach, Elisabeth Juliana Friderica Bach, Christiana Sophia Enrietta Bach, Regina Susanna Bach, Johanna Carolina Bach, Christiana Dorothea Bach, Christiana Benedicta Louisa Bach, Regina Johanna Bach, Johann August Abraham Bach, Ernestus Andreas Bach, Christian Gottlieb Bach
Beskjeftigelse Sanger, komponist
Nasjonalitet Tyskland
Musikalsk karriere
Instrumentvokal
Stemmetypesopran
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Detalj fra et bybilde fra Leipzig 1736. Kunsthistorikeren og ekspert på Bachportretter, Teri Noel Towe, tror de to personene ved bordet er ment å forestille J.S. og Anna Magdalena Bach.[1]

Anna Magdalena Bach (pikenavn Wilcke; født 22. september 1701 i Zeitz, død 27. februar 1760 i Leipzig) var en tysk sopran og Johann Sebastian Bachs andre hustru.

Som alle i familien var Anna Magdalena med å renskrive Johann Sebastians verk, og håndskriften hennes finnes igjen i en rekke av verkene hans.

Anna Magdalena fødte mellom 1723 og 1742 tretten barn, hvorav bare seks overlevde barnealder. Av Anna Magdalenas avkom ble Johann Christoph Friedrich og Johann Christian dyktige musikere og komponister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Anna Magdalena Wilcke ble født inn i et musikerdynasti med musikere på begge sider. Hun var yngste datter av Johann Kaspar Wilcke (rundt 1660–1731), fyrstelig hoff- og felttrompetér i hertugdømmet Sachsen-Weissenfels og Margarethe Elisabeth Liebe (rundt 1666–1746).

I 1720 eller første halvår 1721 var Anna Magdalena og faren gjestemusikere ved hoffet i Zerbst. Sommeren 1721 ble hun ansatt ved hoffet til fyrst Leopold av Anhalt-Köthen i Köthen. Hun var hoffets første fulltidsansatte kvinnelige kammermusiker med høyere rang og bedre betaling enn vanlige hoffmusikere: 300 taler – nok til å lønne to-tre høykvalifiserte instrumentalister.[2]

3. desember 1721 giftet hun seg med kapellmester ved hoffkapellet, Johann Sebastian Bach, som hadde vært enkemann siden juli 1720,

Anna Magdalena Bachs notebok[rediger | rediger kilde]

Anna Magdalenas navn er tett forbundet med Anna Magdalena Bachs notebok (Notenbüchlein für Anna Magdalena Bach), utgitt av Arnold Schering etter en original i det prøyssiske statsbiblioteket i Berlin. Originalen foreligger i to hefter fra 1722 og fra 1725. Heftene inneholder verk av J.S Bach og en rekke andre komponister, mange fremdeles ukjente.

Annen musikalsk innsats[rediger | rediger kilde]

Håndskriften til Anna Magdalena finnes i en rekke av Johann Sebastians verk, blant annet renskrev hun 6 cellosuiter BWV 1007–1012, Sonater og partitas for fiolin solo BWV 1001–1006, Triosonater for orgel (BWV 535–530), store deler av Das Wohltemperierte Klavier, bok I og II, Kyrie og Gloria av Messe i h-moll, mange kantater og mye mer.[3]

Professor Martin Jarvis ved Charles Darwin University School of Music i Darwin, Australia, hevder at Anna Magdalena kan ha komponert flere verk som er tilskrevet ektemannen. Eksempelvis mener han at hun skrev cellosuitene, at hun var aktivt delaktig i komposisjonen av ariaen fra Goldbergvariasjonene (BWV 988) og at hun med stor sannsynlighet skrev det første preludiet i Das Wohltemperierte Klavier, bok I.[4] Musikkvitere og utøvere er skeptiske til teorien og peker på at bevisene er svært tynne.[4]

Biografiske kilder[rediger | rediger kilde]

Esther Meynells The Little Chronicle of Anna Magdalena Bach (1925) gir et idylliserende bilde av Bach-familiens liv og er ikke basert på kilder, så den Anna Magdalena som framstilles er sannsynligvis ganske ulik den historiske personen.[5]

Bevarte brev av J.S. Bachs nevø og tidvise sekretær, Johann Elias Bach, gir enkelte glimt inn i Bachs familieliv.[3]

Barn[rediger | rediger kilde]

Anna Magdalena og Johann Sebastian Bach fikk tretten barn:

  • Christiana Sophia Henrietta (1723–1726)
  • Gottfried Heinrich (1724–1763)
  • Christian Gottlieb (1725–1728)
  • Elisabeth Juliana Friederica (1726–1781)
  • Ernestus Andreas (1727–1727)
  • Regina Johanna (1728–1733)
  • Christiana Benedicta (1729–1730)
  • Christiana Dorothea (1731–1732)
  • Johann Christoph Friedrich (1732–1795)
  • Johann August Abraham (1733–1733)
  • Johann Christian (1735–1782)
  • Johanna Carolina (1737–1781)
  • Regina Susanna (1742–1809)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Maria Hübner: Anna Magdalena Bach – Ein Leben in Dokumenten und Bildern. Mit einem biographischen Essay von Hans Joachim Schulze. Evangelische Verlagsanstalt, Leipzig 2005, ISBN 3-374-02208-1.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Face of Bach Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ Wolff: «Princely Patronage»
  3. ^ a b Wolff: «Family and Home»
  4. ^ a b Dutter, Barbie and Nikkhah, Roya (22. april 2006). «Bach works were written by his second wife, claims academic». The Telegraph. 
  5. ^ Meynell, Esther (1925) The Little Chronicle of Anna Magdalena Bach opptrykk 2007 av Library Reprints ISBN 1-4227-4202-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]