Johan Lyder Brun
| Johan Lyder Brun | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. feb. 1870[1] Christiania[1] | ||
| Død | 1. jan. 1950[1] (79 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Prest, professor, salmedikter | ||
| Far | Johan Nordahl Brun | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi[1] Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet i Lund[1] | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Uppsala universitet (1932)[2] Nordstjerneordenen[1] Kommandør av St. Olavs Orden[1] | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Johan Lyder Brun (født 18. februar 1870 i Kristiania, død 1. januar 1950 i Oslo[3]) var en norsk luthersk teolog. Med sin bakgrunn i en embetsmanns- og presteslekt stod Lyder Brun på historisk og sosialt betinget avstand til den pietistiske vekkelseskultur i Norge. Dette var utvilsomt med på å gjøre ham til en omdiskutert skikkelse under de spesielle forhold som rådet i norsk kirke- og kristenliv i første halvdel av 1900-tallet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Johan Lyder Brun var sønn av sogneprest Johan Nordal Brun (1839–1909) og Georgina (Gina) Dorothea Brock (1842–1912). Han var sønnesønns sønn av biskop Johan Nordahl Brun (1745–1816).
Brun ble cand. theol. i 1892. I 1893 studerte han i Tyskland, blant annet hos professorene Martin Kähler i Halle, Theodor von Zahn i Erlangen, og Adolf von Harnack i Berlin. Han ble universitetsstipendiat i 1894.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1897 ble han professor i nytestamentlig teologi[3] ved Kristiania universitet. Brun gjorde seg kjent som en talentfull representant for fpr den såkalte liberale teologi og bidro til å gi den hjemstadsrett i Norge.
Han var den ledende blant de liberale og kulturåpne professorer ved Det teologiske fakultet, og stod sentralt under de teologiske konflikter som preget Statskirken i et par tiår etter «professorstriden» 1904–06 utløst av at devar blitt ledig et professorat i systematisk teologi på Det teologiske fakultet. Fakultetets flertall under Bruns ledelse valgte å legge vekt på den vitenskapelige frihet og kompetanse ved ansettelse av en ny professor i systematisk teologi, Johannes Ording. I tiden som fulgte, ble Brun av mange konservative kirkelige grupper oppfattet som en hovedmotstander.
I 1913 ble han ordførende i Den Norske Presteforenings fremskrittsgruppe og var også medlem av flere kommisjoner for utredning av kirkelige spørsmål. Han var aktiv bidragsyter til Norsk Teologisk Tidsskrift, som han var medredaktør for 1900–39.
Johan Lyder Brun hadde som professor en rekke studieopphold i Skottland, England, Nederland, Tyskland, Italia, Hellas, Tyrkia, Palestina og Syria, og var flere ganger foreleser ved andre universiteter og akademier i Norden, Skottland og Tyskland. Han var dekanus ved Det teologiske fakultet 1905–09, 1911, 1917–19 og 1938–40.[3] Han lot seg ordinere til prest i 1924.
Av hans store vitenskapelige og populærvitenskapelige forfatterskap kan fremheves Paulus lære om loven (1897), Fra Jesu liv og fra aposteltiden (1903), Jesu evangelium (1916, nytt opplag i 1926, Bruns mest betydelige skrift), Paulus' kristelige tanker (1919, andre utgave 1929) og Modern teologi (1924).
Medlemskap og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Brun var kommandør av St. Olavs Orden og innehaver av Nordstjerneordenen.[3] Han var æresdoktor i teologi ved Københavns Universitet, Uppsala universitet og University of St Andrews.[4][3]
Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet i Lund.[3]
Verker
[rediger | rediger kilde]- Paulus's lære om loven (1897)
- Fra Jesu liv og fra aposteltiden. Bibelforedrag (1903)
- Jesu evangelium. En historisk fremstilling av Jesu forkyndelse (1917)
- Paulus' kristelige tanker. En studiebok (1919)
- Fadervor i lys av historisk forskning (1920)
- Jesus i lys av historisk forskning. Et populær-videnskabelig foredrag (1920)
- Apostelkonsil og aposteldekret (1921)
- Det nye testamente i lys av historisk forskning (1922)
- Die Auferstehung Christi in der urchristlichen Überlieferung (1925)
- En historisk fremstilling av Jesu forkyndelse (1926)
- Paulus' kristelige tanker (1929)
- Segen und Fluch im Urchristentum (1932)
- Lukas-evangeliet (1933)
- Evangelielitteraturens opkomst. Et avsnitt av Det nye testaments tilblivelseshistorie (1934)
- Apostel-ord til nutids kristne (1936)
- Brevlitteraturen i Det nye Testament. Et avsnitt av Det nye Testaments tilblivelseshistorie (1937)
- Jakobs brev oversatt og fortolket (1941)
- Lov og evangelium i Det Nye testamente (1942)
- Forelesninger over Romerbrevet (1948)
- Første Peters-brev tolket (1949)
- Hvor Herrens ånd er der er frihet. Trekk av nytestamentlig kristendom (1950)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Lyder_Brun, besøkt 28. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.uu.se, besøkt 28. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f «Lyder Brun». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 28. august 2017.
- ^ «Teologiska fakultetens hedersdoktorer / 1932» (på svensk). Uppsala universitet. Besøkt 28. august 2017.
- Fødsler i 1870
- Dødsfall i 1950
- Norske lutherske prester
- Norske teologiprofessorer
- Bibelforskere
- Professorer ved Universitetet i Oslo
- Norske salmediktere
- Kommandører av St. Olavs Orden
- Nordstjerneordenen
- Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi
- Medlemmer av Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet i Lund
- Æresdoktorer ved Københavns Universitet
- Æresdoktorer ved Uppsala universitet
- Personer fra Oslo